Krever redegjørelse fra NTNU
Saken om kreftofrene på Rosenborg har gått inn og ut av medias søkelys de ti siste årene. Nå må NTNU redegjøre for seg.
Tekst: Bjørn Romestrand, Sivert Frøseth Rossing
Rosenborg-saken ble kjent allerede i 1997. En rapport fra Arbeidsmedisinsk avdeling ved sykehuset i Trondheim fortalte om fire tilfeller av kreft som kunne ha sin årsak i arbeid ved laboratoriene til Botanisk institutt på Rosenborg. Denne rapporten førte til at det ble gjennomført en medisinsk undersøkelse av 43 personer.
Undersøkelsen konkluderte med at det ikke fantes holdepunkter for at «det i den aktuelle gruppen nå finnes noen påvisbar helseskade som kan relateres til tidligere arbeidsmiljøpåvirkninger i laboratoriene ved Botanisk institutt».
Likevel ble det de følgende årene inngått flere forlik mellom staten og pårørende av kreftrammede som har jobbet ved laboratoriene på Rosenborg. Forliksforhandlingen var i regi av regjeringsadvokaten.
4. desember i fjor hadde VG et stort oppslag om disse forlikene. Staten skal de siste ti årene ha utbetalt hemmelige millionbeløp i erstatning til tidligere ansatte og studenter som har jobbet ved laboratoriene i Rosenborg ved NTNU. Flere personer som har arbeidet her, har utviklet kreft som kan ha sammenheng med arbeidsmiljøet i laboratoriene.
Departementet reagerte på oppslaget, og statsråd Øystein Djupedal ga NTNU fire dager på å redegjøre for arbeidsforholdene på Rosenborg og sin egen håndtering av saken.
Etter redegjørelsen besluttet Kunnskapsdepartementet å nedsette et utvalg som nå skal vurdere omfanget av Rosenborg-saken. I tillegg utnevnte Regjeringen et utvalg som skal granske både NTNUs og myndighetenes håndtering.
NTNU solgte bygningen med laboratoriene i 2000, og laboratorievirksomheten som foregikk der er nå flyttet til Realfagbygget.
