Måtte stå i 7 timer på eksamen
Filosofistudent Kaisa Aglen fortviler over manglende tilrettelegging ved eksamen. – Selvfølgelig har det gått ut over resultatet, sier Aglen.
Tilrettelegging av studier
Ved høstens eksamen mislyktes NTNU for andre gang i å gi Aglen utstyret hun har krav på. Fordi Aglen har problemer med å sitte på en vanlig stol over lengre tid, har hun fått innvilget bruk av justerbar stol og bord ved eksamen.
Aglen klaget til rådgivningstjenesten for studenter med funksjonsnedsettelser. Hun beskrev også episoden i søknaden om tilrettelegging ved eksamenen hun skulle avlegge før jul. Heller ikke ved denne eksamenen fikk hun hjelpemidlene hun har krav på.
Eksamenskontoret beklager, og bekrefter at studenten påpekte feilen i søknaden om tilrettelegging av eksamen før jul. Likevel ble ikke feilen rettet opp.
Klage nådde ikke fram
– Jeg gikk til rådgivningstjenesten for å klage etter eksamen sist vår, og de sa de skulle ta det opp med eksamenskontoret, forteller Aglen.
Det er rådgivningstjenesten for studenter med funksjonsnedsettelser som har ansvaret for tilrettelegging av studier på NTNU. Når Under Dusken henvender seg til rådgiver Anne Nylund, svarer hun at hun på grunn av taushetsplikt ikke kan kommentere enkeltsaker.
– Vi kan ta klager videre hvis studenter ber om det, men som regel oppfordrer vi dem til å levere en offisiell klage direkte til eksamenskontoret. Det eneste jeg kan si er generelt at eksamenskontoret har ansvaret for gjennomføring av tilrettelagte eksamener på NTNU, sier Nylund.
Aglen forteller at det ikke var aktuelt for henne å levere en offisiell klage, for på bakgrunn av helseplagene ville det bli en for stor påkjenning å gjennomføre eksamen på nytt. Med den muntlige klagen ville hun sikre at hendelsen ikke gjentok seg neste semester.
– Vi har ikke fått noen klage videreformidlet muntlig fra rådgivningstjenesten, sier Knut Veium ved eksamenskontoret.
Aglens klage nådde altså ikke fram.
– Jeg studerer 50 prosent som følge av helseplager, og jeg har ikke kapasitet til å følge opp ulike kontorer og mase og sjekke at ting faktisk blir gjort, sier Aglen oppgitt.
– Oppleves som en hån
– Jeg ble voldsomt sint da jeg jeg på eksamensdagen møtte opp og forsto at det ikke fantes noe av det utstyret jeg trengte i det rommet jeg skulle avlegge eksamen, og jeg vet at det gikk ut over resultatet, forteller Aglen.
Med improvisasjon og hjelp fra eksamensvaktene klarte hun å gjennomføre eksamen, men under langt fra ideelle forhold.
– Det oppleves respektløst og som en hån. Eksamensvaktene hadde en liste med en stjerne og bokstaven P ved navnet mitt, men de visste ikke hva det betydde.
Veium er opprørt over å høre om episoden. Etter nærmere undersøkelse finner han at utstyrsmangelen i begge tilfellene skyldes en sakbehandlingsfeil hos eksamenskontoret, og at det ikke ble fulgt opp så lenge de aldri mottok en klage. Svikten skyldes en feil i bruken av datasystemet ved eksamenskontoret, og som kontoret nå retter opp.
Lite synlig tjeneste
Aglen er inne i sitt tredje år med filosofistudier.
– Det tok tid før jeg i det hele tatt oppdaget av det var en tilretteleggingstjeneste ved NTNU, forteller Aglen.
Hun har opplevd møtet med NTNU-administrasjonen som en tungrodd prosess hvor hun har blitt sendt fra det ene kontoret til det andre. Hun synes den omtalte rådgivningsstjenesten for studenter med funksjonsnedsettelser er lite synlig, og tar lite initiativ for å hjelpe den enkelte student.
– Vi er klar over at vi har et synlighetsproblem. Det finnes informasjon om oss på nettsidene, og studentene mottar også informasjon om oss i posten når de starter ved NTNU, sier Nylund.
Hun har imidertid forståelse for at de lett forsvinner i informasjonsflommen som møter en fersk student, og mener de har en jobb å gjøre for å bli mer synlige.
Overlatt til seg selv
Aglen føler at det krever en stor innsats fra henne for å få tilrettelagt studiene.
– Å føle seg overlatt til seg selv er vanlig for nye studenter, og det oppleves muligens noe vanskeligere for studenter som trenger tilrettelegging. Vi er bare to rådgivere ansatt i tilretteleggingstjenesten, og har begrensa ressurser for nærmere oppfølging, svarer Nylund i tiretteleggingstjenesten når hun får høre om Aglens opplevelse.
– Så ideelt sett burde tilretteleggingstjenesten hatt mer ressurser?
– Nei, jeg vil ikke klage på ressursene. Vi prøver å gjøre det beste ut av de ressursene vi har, sier Nylund.
– Trenger mer ressurser
Studenttingsleder Anne Karine Nymoen mener Aglens beskrivelse av møtet med tilretteleggingstjenesten viser at tjenesten har altfor få ressurser.
– NTNU plikter å legge til rette. Studenter skal kunne henvende seg til denne rådgivningstjenesten, og forvente å få full oppfølging der, sier Nymoen og mener det er uakseptabelt at studenter med tilretteleggingsbehov føler seg som en kasteball mellom ulike avdelinger.
– Aglen har krav på utstyr også i undervisningslokalet, men det er selvfølgelig spesielt beklagelig at riktig utstyr mangler på selve eksamensdagen som er så avgjørende, mener studenttingslederen.
Nymoen hevder at det er et generelt problem at eksamenskontoret har fått kuttet i budsjettene sine.
– Det er eksamen vi er her for, og da må det være nok ressurser til at den avvikles på en tilfredsstillende måte, sier Nymoen.
Aglen fortviler over at hun må bruke mye tid og energi for å få den tilretteleggingen hun har krav på.
– Jeg har også tatt opp med rådgivningstjenesten at det hadde vært ønskelig med justerbar stol og bord også i undervisningslokalet. De sa de skulle undersøke saken og gi meg tilbakemelding, men jeg hørte aldri noe mer om det, sier Aglen.
Ikke mange klager til eksamenskontoret
– Vi må bare legge oss flate, sier Knut Veium ved eksamenskontoret, om hendelsen.
Veium hevder at eksamenskontoret ikke registrerer mange klager på tilrettelegging av eksamen, og mener at denne episoden ikke representerer en generell tendens til sviktende rutiner hos eksamenskontoret.
– Jeg vil ta kontakt med Aglen for å beklage hendelsen personlig. Hvis hun vil avlegge eksamen på nytt, er hun velkommen til det, avslutter Veium.
