Ønsker ikke ghetto på Moholt
Velferdstinget har vedtatt at maksimalt 30 prosent av studentboligene i Trondheim skal reserveres til internasjonale studenter.
– Egentlig er dette et spark til Kunnskapsdepartementet. Det handler om å legge til rette. Slik det er nå, blir studentene bare stuet bort på Moholt, og det er ikke heldig. Vi ønsker ikke noen internasjonal ghetto der, sier leder Sebastian Eidem i Velferdstinget (VT).
– I dag blir 28 prosent av boligmassen brukt av internasjonale studenter. Dette skaper tomgang, fordi disse boligene ofte bare blir brukt et halvt år. Så står nesten tusen boliger tomme et helt semester. Dette koster SiT årlig mellom fire og seks millioner.
– Institusjonene må betale
Han peker blant annet på NTNUs ønske om å være «internasjonalt fremragende».
– Dette er et spark mot utdanningsinstitusjonene, som burde betale for dette. Slik det er i dag, blir det hver enkelt student som betaler. Hele vedtaket er egentlig bare for å presse dem, sier han.
– Forutsetter dette bygging av flere boliger?
– Boligmassen må økes uansett. Målet er at 20 prosent av studentene skal bo i SiT-boliger. I dag er tallet 12, og hvis du trekker fra de internasjonale studentene er det 8. Når departementet bevilger penger til boligbygging, må de prioritere de store stedene med stort press. SiT-boligene må fungere regluerende på markedet, og det gjør de ikke i dag.
Han forklarer at Velferdstinget derfor setter hardt mot hardt.
– Vil ikke dette bare gå ut over de internasjonale studentene?
– Jeg håper ikke det. Vi har vært i dialog med International Students Union. De støtter forslaget, forutsatt at institusjonene og SiT går sammen om å finne alternative løsninger, som studenthotell, korttidsopphold og flere studenter på samme rom.
Vil ha like muligheter
Leder Bastien Mercenier av International Students Union i Trondheim forteller at han har vært i dialog med Eidem og Velferdstinget. Han synes vedtaket er bra, sett under ett.
– Det som er viktig er at ikke de som kommer hit først får de beste leilighetene, eller at de som kan norsk får en fordel foran de som ikke kan det. Det er få som er i stand til å finne seg et sted å bo på egen hånd første gang de kommer til Norge. Sammenligner man med andre land i Europa er denne avtalen bra.
