Referansesvikt får konsekvenser

I 2012 gjennomførte nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) intervjuundersøkelser med studenter, faglærere og faglige ledere. Resultatene som kom fram viser en klar misnøye med dagens kvalitetsmål, oppbygging, sammenheng og relevans til arbeidsmarkedet, skriver Universitetsavisa.

NOKUT varsler derfor om økt overvåkning av bachelorgraden. Til våren vil de fokusere på fagretninger innenfor humanistiske fag, og spesielt ved Institutt for historiske og klassiske fag (IHK) ved NTNU.

Nye studenter ikke representative

IHK har ifølge Universitetsavisa slitt med 50 % frafall i historiske fag. Studieprogramansvarlig og professor Anne Kristine Børresen ved IHK trekker fram systemet med referansegruppene som en årsak til den dårlige statistikken. Nye studenter med liten erfaring og kjennskap til universitetet kan gi dårlige vurderinger.

— Tilbakemeldingene handler mest om hvordan forelesningene fungerte, og hvilke forelesninger studentene likte best, sier Børresen til Universitetsavisa.

At gruppene er selvrekrutterende og studentene ikke vil melde seg trekkes også fram som et problem.

— Ingen tvil om at disse studentene neppe er representative, sier Børresen.

Alle må bli hørt

Studenttingsleder Simon Utseth Sandvåg ser problemet med at studentene ikke melder seg til referansegruppene, men legger mer vekt på håndteringen av de rapportene som blir skrevet.

— Et av de største problemene er at tilbakemeldingene ikke blir brukt. Flinke forelesere er kanskje bedre på å bruke referansegruppene for å bli enda bedre. Dersom man er en dårlig foreleser kan frykten for resultatene bli et hinder, sier han.

Sandvåg mener at flere institutter må jobbe bedre med referansesystemet sitt, og at dette ikke er en uvanlig problemstilling.**** Han oppfordrer foreleserne til å lytte til studentene, også førsteklassinger.

— Selv om man bare får inn tilbakemeldinger fra et lite utvalg studenter, så må man alltid høre på hva de mener, sier Sandvåg.