Regjeringspartiene om politikerkontrakten: - Løftene skal innfris
Partiene som skrev under politikerkontrakten ber imidlertid om tid til å gjennomføre løftene.
Den såkalte politikerkontrakten er en avtale mellom studentene i Trondheim og førstekandidatene fra Sør-Trøndelag. Den ble underskrevet av Arbeiderpartiet (Ap), Sosialistisk Venstreparti (SV), Senterpartiet (Sp) og Venstre (V), samt lederne for Studenttinget, Velferdstinget og Studentparlamentet tirsdag 16.august 2005.
Kontrakten innebærer blant annet en indeksregulering av studiestøtten og gjeninnføring av reisestipendet.
– Det burde ikke være umulig å gjennomføre det som står i politikerkontrakten innenfor et relativt kort tidsperspektiv, sier Edina Ringdal, leder for Velferdstinget (VT).
– En av tankene bak det hele var nettopp å få til noe som var realistisk, og mye av det politikerkontrakten innebærer kan gjennomføres med en gang. I praksis betyr dette at det kan slås fast allerede i regjeringserklæringen, mener hun.
Statsbudsjettene viktigst
Trond Giske (Ap) sier derimot at det i regjeringserklæringen sannsynligvis vil legges mest vekt på de sakene partene er uenige om, og at det derfor er uklart om det vil komme noe konkret i forhold til politikerkontrakten.
– Det viktigste for oppfølging av kontrakten er nok statsbudsjettene, fordi det er der løftene gjøres om til handling, mener han.
Gunn Karin Gjul (Ap) og Ola Borten Moe (Sp), som signerte kontrakten, kom begge inn på Stortinget. De påpeker at den må sees ut fra det tidsperspektivet som lå til grunn for signeringen; fire år.
– Det er noe som heter at Rom ikke ble bygd på en dag, og det gjelder også i dette tilfellet, sier Ola Borten Moe.
Han forsikrer likevel studentene om at han kommer til å starte arbeidet allerede nå, og at politikerkontrakten skal tas fram i alle sammenhenger som omhandler studenter. Det være seg regjeringserklæring eller statsbudsjett.
Studentboliger topp prioritet
Noe av det viktigste for VT er, ifølge Ringdal, at Trondheim må få flere studentboliger.
En undersøkelse gjort av Norsk Studentunion (NSU) angående studentboliger underbygger dette. I perioden 1991-2005 har antallet trondheimsstudenter økt med over 13 000. Økningen i studentboliger er lusne 17. Det vil si at dekningsgraden av studentboliger har minket fra 21,3 til 11,7 prosent. Det uttalte målet er 20 prosent.
Ringdal påpeker at Trondheim i tillegg har den høyeste prisøkningen i landet på det lokale kjøpsmarkedet.
– Det sier seg selv at Trondheim trenger mer enn de to nye studentboligene vi fikk inneværende år, konstaterer hun.
Gunn Karin Gjul forsikrer Edina Ringdal om at hun har tenkt å jobbe med å realisere målene i kontrakten. Det vil for studentboligenes del si at det skal gis statsstøtte til tusen nye studentboliger på landsbasis, hvor Trondheim prioriteres blant storbyene.
– Jeg føler meg selvfølgelig forpliktet, og har tenkt å jobbe med å realisere det som står i kontrakten punkt for punkt, sier Gjul.
Ola Borten Moe er helt enig.
– Vi gikk til valg på dette, og da er det klart at vi må stå for det, supplerer han.
