SiT ønsket debatt
Tanken bak boikotten var å sette fokus på en langvarig konflikt og skape debatt blant studentene.
– Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) har tidligere blitt beskyldt for å ikke lytte til studentene, mens dette boikottvedtaket er prakteksempelet på at det er nettopp det vi gjør, sier student og styreleder i SiT, Åge Halvorsen.
– Kompleks sak
Han understreker at SiTs konsernstyre er oppmerksom på kompleksiteten i Midtøstenkonflikten.
– Det er en kompleks sak, men uenighet vil det alltid være. Det er det også om SiTs husleiepriser. Det finnes nok flere måter å sette fokus på en slik sak, men nå valgte vi denne, sier Halvorsen.
– Hvorfor det?
– Det var den som lå på bordet der og da siden vi mottok en oppfordring fra Studentersamfundet. Det er ikke uvanlig at en bedrift fatter politiske vedtak, sier SiT-styreleder Halvorsen og peker på at norske bedrifter boikottet Sør-Afrika under apartheidregimet.
– Er studentsamskipnaden en bedrift?
– En studentsamskipnad er en studentsamskipnad. Den har en egen organsisasjonsform, og vi er en bedrift samtidig som vi ikke er en bedrift. Vi er et utdanningspolitisk verktøy.
Moralsk dilemma
– Forstår SiT at obligatorisk medlemskap og innbetaling av semesteravgift kan oppleves som problematisk for studenter som er uenige i boikottvedtaket?
– Ja, jeg skjønner at det kan være vanskelig, sier Halvorsen.
Det gjør også tidligere leder av Studentersamfundet, Gøril Forbord var leder da Samfundet kom med sin oppfordring til SiT.
– Jeg synes uansett at det var fint av SiT å boikotte Israel, men det er opp til konsernstyret i SiT å vurdere argumentene for og mot boikott. I denne saken synes jeg at argumentene veier for boikott, sier Forbord.
– Er det passende for en samskipnad å ta stilling til politiske spørsmål?
– Det må vurderes fra sak til sak, mener Forbord.
