Solid suksess
Som de første i Norge har Studentersamfundets Interne Teater (SIT) satt opp det tyske stykket Einfach nur Erfolg, av dramatikeren Felicia Zeller.
Helt enkelt suksess tar utgangspunkt i Kurt Cobains liv og død, selv om koblingene er frie, og forteller en historie om de ulike sidene av suksess.
Vi møter rockestjerna Horst Heaven, spilt av Kristoffer Prangerød, på den metaforiske kanten av stupet. Han er på toppen av sin berømmelse og har fått nok av alt. Fra dette øyeblikket av dras publikum med på en reise gjennom tid og rom, mellom nåtid og fortid og de uklare linjene mellom virkelighet og fantasi.
Vi blir med tilbake til skolegang, til tiden før det hele satte fart, til ideologiske unge musikere og ungdommelig kjærlighet, og fram igjen til dop, psykiske problemer og stormannsgalskap. Samtidig trekkes vi også ut av historien gjennom Marte Müller-Nielsen (Julie Moe Sandø), som ønsker å lage en film om bandet, og som på samme tid fungerer som et referansepunkt for hvor vi befinner oss i handlingens univers.
Det virker kanskje forvirrende, og til tider går det litt fort i svingene, men det er rett og slett imponerende hvordan stykket er komponert. Publikum får lov til å leve seg inn, samtidig som vi både utfordres og fremmedgjøres.
Formen er tilnærmet rytmisk med ganske få, men veldig intense og stiliserte scener, som kuttes av og bindes sammen av et utmerket soundtrack, som selvsagt kan få en filmentusiast til å trekke paralleller til Godards utallige lignende univers. Uten å gå for dypt inn i akkurat det, så passer den narrative strukturen godt med noen av ideene for en modernistisk uttrykksform; kausalitetslogikk avvises og fokuset settes både på en objektiv- og en subjektiv realisme med en åpen fragmentarisk struktur.
Alle digresjoner til side, så holder skuespillet i stykket et høyt nivå. Både hovedrolleinnehaver Kristoffer Prangerød, Lina Hallem, som spiller hans kone, og de øvrige skuespillerne (Arne Marius Ditlefsen, Julie Moe Sandø, Ann-Kristin Skorild, Hege Hvattum) gjør en solid innsats i sine respektive roller og dette må også krediteres instruktør Ingvild Meland, som synes å ha gitt skuespillerne rom til å spille ut sitt beste.
Spesielt må det nevnes Marius Kolkin, som virkelig overbeviser i sin tolkning av den überfilosofiske og narkoødelagte Joe Zettler, og gir publikum både komikk, intens seriøsitet, og en karakter til å bli glad i på samme tid.
Noe av det beste med denne oppsetningen er forholdet mellom depresjon og komikk. Scenenes spenningsforhold spiller seg ut på en herlig måte og det virker som om dramaturg Eivind Haugland, uten at undertegnede har sett originalstykket, ikke har mistet for mye i oversettelsen. Den repetitive og stilistiske dialogen funker greit, stykket har en god rytme og musikalitet, den enkle scenografien passer godt, og i løpet av en varighet på en time får publikum servert en kontant, intens og solid forestilling.
Dette virker kanskje i overkant positivt, og oppsetningen er for all del ikke perfekt. Komikken kunne truffet bedre, noen av scenene er ikke like sterke som andre, dialogen er til tider keitete og ikke alle skuespillerne overbeviser i like stor grad. Men det er etter min mening heller ikke rettferdig å forvente perfeksjon.
Helt enkelt suksess spilles til og med torsdag 23.04.09
