Stadig færre fullfører
Nye tall viser at 41 prosent av studentene som startet i år 2000 sto uten grad etter ti år. – Skremmende, mener Norsk Studentorganisasjon.
Av de 40 100 studentene som startet sitt utdanningsløp i 2000 droppet 41 prosent ut før de hadde fullført studieløpet sitt, ifølge nye tall fra Statistisk Sentralbyrå. Statistikken ble publisert i september, og viser at om lag halvparten av guttene dropper ut, mens andelen jenter som gjør det samme er på 36 prosent.
Etterlyser endring
Leder Øyvind Berdal i Norsk Studentorganisasjon (NSO) synes tallene er urovekkende. Han tror mye av problemet ligger hos overbelastede utdanningsinstitusjoner.
Dagens finansieringsmodell gir utdanningsinstitusjonene 60 prosent statlig finansiering av studieplassen når en student tas opp, og de resterende 40 prosent ved fullført løp. Berdal mener det er denne modellen som må forandres.
– Ved å endre dette til en 80/20 modell, vil man skape et mer forutsigbart handlingsrom for institusjonene. Da vil det bli mulig å se på studenten som en ressurs, som i tillegg skal motiveres og følges opp, for å oppnå maksimalt læringsutbytte, sier han.
Videregående viktigst
Statssekretær Ragnhild Setsaas i Kunnskapsdepartementet (KD) ønsker ikke å kommentere mulige endringer i finansieringsmodellen, da dette er et budsjettspørsmål. Hun mener imidlertid det kan være mange årsaker til at studenter avbryter sitt studieløp.
– Et godt arbeidsmarked gjør at det er lett å få jobb. Det er ikke nødvendigvis slik at det å avbryte et studieløp er negativt for den enkelte på samme måte som frafall i den videregående skolen er, sier Setsaas.
Hun påpeker heller viktigheten av videregående skole.
– Både nasjonale og internasjonale studier viser at den mest avgjørende faktoren for å lykkes på arbeidsmarkedet er å ha fullført videregående skole, sier hun.
Evaluerer Kvalitetsreformen
Kvalitetsreformen som ble iverksatt ved studiestart i 2003 skulle blant annet sikre bedre oppfølging av studentene, i tillegg til å bedre utdanningskvaliteten og dermed hindre frafall. Berdal i NSO mener dette er et mål reformen ikke har nådd.
– Det er på høy tid å evaluere denne reformen, for å finne ut hvorfor de ikke har nådd målsetningen sin, sier han.
Ragnhild Setsaas fra KD presiserer at tallene fra Statistisk sentralbyrå tar utgangspunkt i kull som startet sitt utdanningsløp før Kvalitetsreformen.
– Statistikk fra utviklingen etter reformen viser at frafallet i hovedsak ikke har endret seg så mye, men at de studentene som fullfører til gjengjeld tar flere studiepoeng enn før, sier hun.
Store forskjeller
Tallene fra SSB viser også at flertallet av de som avbryter studieforløpet sitt er de med foreldre uten høyere utdanning. Berdal mener dette har sammenheng med studiestøtten.
– Det skal være likhet for utdanning i Norge, man skal ikke måtte basere seg på foreldrenes lommebok. Når studenter må jobbe ved siden av studiene bidrar dette til dårligere læringsutbytte, og samtidig øker igjen faren for å droppe ut, sier han.
