Tett til toppen i Tiomila
NTNUI hadde store ambisjoner i årets Tiomila, men rakk ikke helt opp til toppen.
Tiomila er en av verdens største og mest prestisjetunge orienteringsstafetter, som hvert år går av stabelen i Stockholmsområdet i Sverige. Stafetten samler over 6000 deltakere og verdens beste orienteringsløpere, og er NTNUI største satsingsarrangement både i dame- og herreklassen. Klubben har fått flere nye og gode løpere i år, og forventingene om topplasseringer var derfor høye foran årets stafett.
For lette løyper
Lørdag kveld gikk startskuddet for herrestafetten, og stemningen i NTNUI-leiern var stor da NTNUIs førsteetappeløper Carl Waaler Kaas ble meldt få sekunder bak teten på de første postene. Han vekslet til slutt et par minutter bak, og laget kom seg aldri helt opp i teten igjen. Etter ti etapper og en lang natt avsluttet ankermann Lars Skjeset med å løpe laget inn til en noe skuffende 19. plass.
– Vi er fornøyd fordi alle løperne gjorde jobben sin og løp greie etapper, sier Waaler Kaas.
Han synes likevel det var surt at de bare var to minutter unna tiendeplassen, som var målsetningen.
– Mange av oss løp ikke helt optimalt, men det får holde at alle gjorde sikre og tabbefrie etapper, mener han.
NTNUI ble likevel nest beste av de norske lagene, kun slått av Halden SK, som tok andreplassen etter å ha tapt en dramatisk spurt mot svenske IFK Sødertälje. På samlingsplass ble det visket at nordmennene i år tapte på at løypene var for lette orienteringsteknisk, slik at de ikke klarte å orientere seg fra de løpssterke svenskene.
– Veldig mange av våre løpere blir bedre jo vanskeligere det er, så vi hadde nok tjent på vanskeligere løyper, sier Waaler Kaas.
Mistet to løpere
Og muligens var det det samme som felte NTNUI i damestafetten. Med flere av løperne i landslagsstallen hadde de som mål å komme blant de fem beste lagene, men endte til slutt på litt skuffende 24. plass av 340 startende lag. Førsteetappeløperen Lene Bergersen er likevel passe fornøyd med innsatsen, men også hun tror laget kunne gjort det bedre hvis løypene hadde vært vanskeligere.
– To av våre mest løpssterke løpere var syke og måtte byttes ut. Med det laget vi hadde ville vi nok gjort det bedre hvis løpsstyrke hadde betydd mindre, sier hun.
