Utopisk thorium
En eventuell satsing på kjernekraft med thorium som brensel er presentert for enkelt, mener seniorforsker Sverre Hval.
I Under Dusken i november i fjor argumenterte professor Egil Lillestøl ved Universitetet i Bergen for at thorium-kraftverk er bedre enn tradisjonelle uran-kraftverk. Han uttalte at thorium drives av en ekstern akselerator, som kan slås av hvis den løper løpsk, og har mindre farlig avfallsmengde. Mulighetene for å lage atomvåpen i prosesser basert på thorium er også nesten ikke-eksisterende, mente Lillestøl.
– Forenkling
Seniorforsker Sverre Hval er kritisk til en del av fordelene som trekkes fram, og mener de blir presentert for enkelt.
– Det har blitt en slags thorium-rus over landet, mener han, og henviser til mulighetene for å lage atomvåpen er langt fra ikke-eksisterende.
– Når man driver en thorium-reaktor dannes isotopen U233, som er utmerket til bombebruk. Det dannes også en annen isotop, U232, som er meget radioaktiv. Hvis man skal lage bomber av dette utsetter man seg for en del radioaktivitet, men det er det enkelte land som ikke bryr seg om.
Hval sier at bomber som lages på bakgrunn av tradisjonelle reaktorer er kompliserte, mens bomber laget av avfallet etter thorium-reaktorer er enkle å lage i forhold.
Han er også skeptisk til tidsrammen på å bygge et kraftverk.
– Å tro at man kan bygge et kraftverk på ti år er meget optimistisk. Finnene skal bygge et nå. Den byggeprosessen tar seks til sju år, og da bruker de en teknologi som allerede eksisterer, sier han.
Mindre fare for nedsmelting
Mye av frykten for atomkraft er knyttet til nedsmeltinger. Hval poengterer at den typen reaktor som førte til Tsjernobyl-ulykken i 1986 er avleggs og ulovlig i dag. Selv om problemer kan oppstå både i tradisjonelle uran-reaktorer og i thorium-reaktorer, ser Hval noen gode egenskaper med thorium-reaktor.
– Den eneste nedsmeltingen som har skjedd i Vesten var ved anlegget på Three Mile Island i USA i 1979. Det endte med en nedsmelting av kjernen i reaktoren. Selv om dette også kan skje med et thorium-anlegg, vil reaktoren da ligge i en brønn med 10 000 tonn bly. Hvis kjølingen ryker, blir varmen derfor absorbert i blyet, forklarer Hval.
