Utviklingsminister på frierferd
Erik Solheim inviterte til miljødebatt på Dragvoll i dag. Med på lasset fikk studentene en god dose valgkamp.
Foran nærmere 200 studenter holdt utviklingsministeren i dag et foredrag om norsk miljøpolitikk i internasjonal sammenheng.
– Vi skal ha de strengest mulig reglene for utslipp, stor teknologiutvikling og bruke skatter og avgifter for å fremme reduserte utslipp, åpnet ministeren.
På 45 minutter gikk han deretter gjennom det han mener er de viktigste oppgavene til Norge innenfor klimaproblematikken.
Så til Schwarzenegger
– Vi må støtte en ny Kyotoavtale, der fattige land spiller en større rolle. For å få til dette kreves tillit mellom de rike og de fattige landene i verden, sa Solheim.
I tillegg til arbeid på hjemmebane og en ny internasjonal miljøavtale, mente Solheim at Norge må gjøre en innsats for å gi fattigere land mer miljøvennlig teknologi og hjelp til å tilpasse seg de nye klimaendringene.
Utviklingsministeren kom imidlertid ikke med konkrete tiltak, snarere en generell gjennomgang av miljødebatten. Her fikk han også vist seg som en underholdende retoriker.
– Hvem hadde trodd for ti år siden, at den som skulle kjempe for miljøets rettigheter i USA skulle bli Arnold Schwarzenegger? Tenk deg oddsen på det veddemålet, spøkte han til latter fra salen.
– Folk diskuterer om vi skal løse miljøproblemene i Norge eller i utlandet. Det er jo helt klart at utlandet er et større land enn Norge, fortsatte Solheim til mer latter.
Miljøkamp og valgkamp
Utviklingsministeren benyttet også tiden med studentene til valgkampinnsats.
– Det er venstresiden som nå har fått rett. Høyresiden, som har sagt at det ikke er snakk om menneskeskapte klimaproblemer har tatt feil, sa han, og hevdet at debatten om hvorvidt klimaproblemet er reellt eller ikke, er over.
– Nå innrømmer til og med Bush problemet og innkaller til klimapolitisk konferanse. Det er bare Frp igjen, sa SV-ministeren.
På tross av at studentene igjen lot seg rive med av retorikken, klarte Solheim å skape debatt. Først måtte han tåle kritikk for at foredraget var på norsk, slik at internasjonale studenter ikke kunne få med seg foredraget.
– Next time I'm in trondheim I will speak in English, lovte Solheim.
– Kan du peke på noen områder der humaniora og samfunnsvitenskapelige fag kan bidra til miljøarbeidet?spurte en annen student.
– Norske studenter bør studere mer i utlandet og lære seg andre språk enn engelsk, kinesisk, arabisk og hindu. Vi trenger en internasjonalisering av norsk utdanning. Dessuten jobber deler av akademia for langt vekk fra virkeligheten, samtidig som vi i utenriksdepartementet ikke har åpnet oss nok for akademia, svarte ministeren.
– Når vi sier at teknologi kan avverge klimakatastrofene, tar vi fort bort fokuset på det hver enkelt av oss kan gjøre. Hva er din kommentar til dette, ville en annen vite.
– Enkeltmennesket og politikken går hånd i hånd. Ved hjelp av skatter og avgifter kan vi gjøre det lettere for folk flest å være miljøvennlige. Men miljøtiltak kan føre til stagnering i økonomien i utviklingsland, derfor må vi finne miljøvennlige løsninger som også skaper økonomisk vekst.
– Noe bistand vil feile
Avslutningsvis stilte Under Dusken et spørsmål om bistandspolitikken.
– I forrige utgave av Morgenbladet ble norsk bistandspolitikk kritisert for å legge lista for lavt. Er vi for lite ambisiøse?
– Det er noe i det. Jeg erkjenner at noe av vår bistand kommer til å gå galt, men jeg vil heller være i en kontinuerlig læringsfase enn å stoppe bistanden fordi noe ikke fungerer helt som det skal, svarte Solheim.
