– Vil mangle kompetente norsklærere
Norsk er det største faget i både grunnskolen og i den videregående skolen. Nå advares det mot lærermangel i faget.
– Det er omtrent 10 prosent av våre studenter som tar fordypning i norsk, forteller fagansvarlig Jon Smidt for fordypningsnorsken og masteren i allmennlærerutdanningen ved Høyskolen i Sør-Trøndelag (HIST).
Han er bekymret over utviklingen, som gir grunnskolen mange ikke-spesialiserte norsklærere. Alle som går allmennlærerutdanning på høyskolene får undervisningskompetanse i både norsk-, matte- og religionsfag.
– Vi vil mangle norsklærere med god nok kompetanse på grunnskolenivå. Man trenger mer enn et halvt år norskundervisning for å bli trygg i undervisningssituasjonen.
– Nesten krise
HIST har fra neste år av satt opp en ny mastergrad innen norsk fordypning. Denne skal gjøre det mer attraktivt å studere norsk. Søkertallene viser at dette ikke har gitt det oppsvinget som HIST håpet på. Nå mener Smidt at noe må gjøres.
– Vi er vel i nærheten av en krise, men på nåværende tidspunkt velger jeg å ikke fokusere på det negative. Jeg kaller det en utfordring.
Han undrer seg over at ikke flere studenter skjønner «sitt eget beste» ved å ta fordypning i norsk.
– Det vil bli et stort behov for norsklærere, noe som vil gi mange jobb.
Samme problem
Mens de ved allmennutdanningen på HIST utdanner lærere til grunnskolen, utdanner seg ved lærerutdanningen på NTNU lærere for den videregående skolen. Studieveileder Rune Hegge hos lærerutdanningen ved NTNU forklarer hvorfor det kan bli et problem.
– Gjennomsnittsalderen på lærerene i den videregående skolen er ca 50 år, og snittlæreren slutter med undervisning når de er 56.
– Tallet på de som utdanner seg har vært relativt stabil, men siden behovet øker er realiteten at det utdannes for få.
Departementet uenig
Avdelingsdirektør Rolf Hansen ved Utdannings- og Forskningsdepartementet går ikke med på noen krise.
– Utdanningsdirektoratet kartlegger norsklærersituasjonen. Det er likvel ingenting som tyder på at det er noen krise.
Han peker på forskjellene i situasjonen med norsklærere kontra krisemangelen på realfagslærere.
– I realfagslærersaken kom skoleeierene til departementet med beskjed om at de hadde problemer med å få tak i nok lærere. Slike signaler får vi ikke nå.
– Hvorfor hører dere ikke på fagmiljøene når de sier det nesten er krise?
– Vi kan ikke gå ut å erklære krise hver gang en høyskole mangler studenter.
