Best på sitt minst kommersielle
Apothek la lista høyt på Søstrene Karlsen. Det er forfriskende å se et indieband med en så tilstedeværende sceneopptreden.
Førsteinntrykket av Apothek er særdeles godt. De åpner konserten sin denne lørdagskvelden med en låt som er dynamisk, og både klangmessig og harmonisk spennende. En svær dissonerende synth slår publikum rett i ansiktet, og setter tonen for en dramatisk, mer støyete, type Susanne Sundfør-synthpop. Det er få av lydsporene trioen har programmert på forhånd, en feig løsning mange i samme sjanger tyr til. Låtene blir fremført tight og feilfritt. De setter listen for resten av konserten skyhøyt.
Problemet oppstår når resten av låtene ikke innfrir. I motsetning til den første delen av konserten, så sparer de utover på «glitchy» samples og støyete riff, som var blikkfanget i de første låtene. De blir mindre og mindre eksperimentelle jo lenger ut i konserten de kommer.
Den ekstreme inderligheten som ligger i musikken oppleves pinlig når man ikke blir tatt på senga av en overraskende signatur som bryter med resten av det ellers standardiserte synthpop-lydbildet. De mer kommersielle låtene deres føles som skrivebordsarbeid som lett kan forbedres dersom de lar kreativiteten utfolde seg.
Den første delen av konserten tyder på at bandet er på god vei til å skape en identitet som pompøst og artsy indiepop-band, som ikke går i samme felle som Highasakite og blir harry. Utover settet deres blir dessverre «gatemusiker med panfløyte»-assosiasjonene for sterke.
Det blir spennende å se låtene som nå var under arbeid i en mer gjennomført drakt.
