Nå forsvinner breddeåret på SU–fakultetet
I juni vedtok fakultetet for samfunns–og utdanningsvitenskap at bachelorstrukturen skal endres. Målet er mer faglig tilhørighet og mindre frafall.
Lennart Jølle er prodekan på fakultetet for samfunns– og utdanningsvitenskap. Han forteller at NTNU har to modeller de følger når det kommer til bachelorprogrammene.
– SU–fakultet har gjennom de femten siste årene erfaring med det man kaller sandwich–modellen for sine disiplinfaglige bachelorprogram, hvor man har et breddeår som sitt andreår på programmet.
Han forteller at det er flere fordeler med denne modellen og nevner blant annet fleksibilitet for studenten og gode muligheter for utveksling.
Mangler faglig tilhørighet
Først nevner Jølle at den nåværende modellen gir et inntrykk av at man kan ta en bachelor på kun to år.
– Den forståelsen noen studenter har av hva et bachelorprogram på SU er, kan være utfordrende synes vi.
Han legger også til at når sandwich–modellen fører til at når en student velger å bytte studieretning etter et år på et studieprogram, blir det markert som frafall.
– Man teller ikke de som kommer til, bare de som faller fra. Og dette påvirker hvordan NTNU vurderer vedtak om opptaksrammer. Det er viktig at vi har best mulig gjennomstrømming og størst mulig fyllingskrav, og at vi bruker studieplassene våre rett.
Jølle nevner også flere utfordringer med den nåværende strukturen som påvirker læringsmiljøet og kullforståelsen på studieprogrammet. Han peker spesielt på at mange velger å ta tredjeåret i andre studieår for å slippe å må starte på nytt etter bare ett år.
– Det er et signal på at det er noe som ikke fungerer her.
Positivt for samhold blant studentene
Dag Atle Midtømme er tillitsvalgt ved SU fakultetet. Hans oppgave er å fungere som et bindeledd mellom studenter og fakultet, han bifaller Jølles observasjoner
– Breddeåret blir for mange et brudd der man skilles fra de man blir kjent med det første året, sier Midtømme.
Han forteller også at linjeforeningene og studenterfrivilligheten erfarer at det er vanskelig å holde på folk når de bytter mellom studier, og at det ofte hender at frivillige ikke kommer tilbake til tredjeåret sitt.
– Med den nye strukturen må man oppholde seg på Dragvoll når man ikke er på utveksling, og det tror jeg kan være positivt både for vennskap og samhold blant studentene, sier Midtømme.
Han er håpefull for den nye ordningen, og understreker at det er bred enighet blant de tillitsvalgte om at det var på tide med en endring.
Strengmodellen
Den nye bachelorstrukturen kaller han strengmodellen. Det er en av de vanligste ved NTNU, forklarer Jølle.
– Denne modellen vil ligne mer på andre bachelorprogrammer ved NTNU.
Han forklarer også at denne modellen legger opp til mer faglig tilhørighet.
– Da vil det fagområdet du er særlig interessert i, være med deg gjennom alle tre årene, gjerne med en pause et semester for å gi mulighet for utveksling eller et annet fag et semester.
Ex.phil på førsteåret
Den nye endringen ble vedtatt i juni 2026, og vil tre i kraft fra høsten 2027. Det vil da gjelde de syv disiplinfagene ved SU–fakultetet.
Jølle forteller også at ex.phil vil i den nye modellen flyttes ned til førsteåret på bachelorprogrammet, til forskjell fra sisteåret som den nåværende modellen tilbyr.
– Ex.phil–emnet vil da kunne spres utover enten høst– eller vårsemesteret på førsteåret.
Han forteller også at det første året på en bachelor ikke lenger vil være identisk med et årsstudium på samme studie.
– Tilleggspoeng for høyere utdanning, og dermed også årsstudium forsvinner fra 2028. Det blir spennende å se hva dette i samspill med den nye bachelormodellen vil gjøre for søkergrunnlaget for årsstudier.
Både fordeler og ulemper
Studenten Andrea Othilie går et årsstudium i psykologi ved SU–fakultetet. Hun ser i utgangspunktet både fordeler og ulemper ved omstrukturering av bachelorgraden.
– For de som går årstudium gir breddeåret på bacheloren en mulighet til å fortsette utdanningsløpet, og uten denne muligheten kan det oppleves som vanskeligere å fullføre en bachelor, forteller hun.
Samtidig ser hun fordelene ved å ha tilknytning til samme studiet gjennom en hel bachelorgrad.
– Det er fint å få tre år hvor man føler tilhørighet til et studie, og hvor man kan få veiledning på det studiet man hører til, sier hun.
