Gi meg instrumentalversjonen, please

Sgrow er en norsk duo bestående av Vilde Nupen og Kristoffer Lislegaard. Nupen synger over Lislegaards instrumentaler, laget av både organiske og elektroniske instrumenter. De serverer elektronika med vokal til, og inkluderer stilrene innslag av både dubstep og jungle. Sistnevnte er en sjanger man sjelden finner igjen i annen norsk elektronisk musikk, et spennende valg som så absolutt blir vel gjennomført.

Beklageligvis for duoen høres det ut som om vokalen er hentet fra diverse popsanger og plassert over et allerede velkonstruert og gjennomtenkt album. Låten «We Were Young (Now We’re Something Else)» eksemplifiserer et sted dette albumet går galt. Stemmen til Nupen tar vekk oppmerksomheten fra instrumentalen, og blir dermed ødeleggende for det ensemblet.

«Unearthly» og «The Silence is Overpowering» er de to låtene som gir et helhetlig løft av Terrors and Ecstasies. Her fungerer faktisk det ellers ubrukelige samspillet mellom en vakker damestemme og mollakkorder ganske så bra. «The Silence is Overpowering» henter ut et piano og en vokal fra den ellers mørke, dype bakgrunnsstøyen, og får meg til å fryse på armene. Den vakre låten bryter dessverre dermed kontrastfullt med resten av albumet, og kunne likesågodt passet inn på en utgivelse fra Jenny Hval & Susanna. Ikke at det er noe negativt, altså.

Helt på slutten av den siste sangen lar Kristoffer Lislegaard være å spille den siste akkorden. Dette er en finurlig liten detalj som etter min mening oppsummerer hvor bra han har klart å gjøre Terrors and Ecstasies. Albumet er ingen dårlig utgivelse, rent produksjonsmessig. Dessverre blir vokalen rett og slett for slitsom til at jeg kommer til å høre noe særlig mer på dette albumet. Kan noen sende meg instrumentalversjonen?