Intenst og udefinerbart

Jeg inntar Klubben på Studentersamfundet i god tro om at jeg skal på jazzkonsert. Så feil kan man ta.

I lokalet er det god stemning, og det er mange ulike aldersgrupper som har dukket opp for konsert. Det er tydelig at hva som skal skje fenger et bredt publikum. I det Elephant9 inntar scenen jubles det fra de oppmøtte, og uten noen introduksjon begynner bandet på første låt. Som oppvarming spilles det rolig støymusikk, og publikum vugger fram og tilbake. Etter noen minutter økes intensiteten, og tempoet endres samtidig. Stemningen i lokalet endres også, og noen begynner å danse med.

Plutselig vet jeg ikke hva som skjer. Elephant9 har sakte bygget opp til et intenst spill, og hele konserten tas til nye høyder. Jeg ser publikum snu forvirrede blikk mot hverandre. Det samme gjør jeg. Det er ikke mye å skue av den tradisjonelle jazzkonserten jeg trodde jeg skulle på. Her spilles det psykedelisk rock, med noe innslag av jazz. Likevel er det helt fantastisk.

Elephant9 har en energi og en intensitet jeg aldri har sett hos noe annet band, og jeg er helt trollbundet. Jeg forstår ikke så mye av hva som skjer, men det er det som gjør konserten så spesiell. Det virker som intensiteten aldri kommer til å stoppe og jeg tar meg selv i å måpe og le idet låtene konstant blir tatt til nye høyder. Elephant9 er også flinke til å holde oss sultne og implementerer flere rolige øyeblikk med behagelig støymusikk.

Det er liten tvil om at Elephant9 vet hva de holder på med. Det eneste jeg har å utsette på konserten er min egen mangel på ørepropper.