Nu-disco i all sin prakt

Det Tønsberg-baserte bandet spilte lørdag på Dokkhuset. Frontmann, Mathias Stubø, er blitt omtalt som en fremragende musikkprodusent av DJ Magazine, og har til tross for sin korte karriere spilt på Norges største festivaler. Låtene han har sluppet med sekstetten har blitt godt mottatt av ledende tidsskrifter, og er blitt listet av blant annet NRK P3.

Blanding av elektonisk house og jazz-fusion

Bandet er definitivt i storform denne lørdagskvelden. Låtene er preget av skinnende blank produksjon i studio, men i live-sammenheng blir den hardere, røffere, og mer dansbar. Rytmer som på studioalbumet løfter lydbildet på en subtil måte står nå tydeligere fram og dominerer lydbildet. Stubø beviser at selve komposisjonene fungerer, uten produksjonsmulighetene man har i studio til rådighet. Mens de i studio lett faller under betegnelsen “nu-disco”, høres de live ut som en fusjon av Mezzoforte og Deadmau5.

Tar ingen snarveier live

Låtene fremføres på en upåklagelig tight måte. Det er ikke nøling å spore når de driver med temposkifter hele bandet må forholde seg til. Det oser av kontroll over hva de driver med. Det blir desto mer interessant når de fyller låtene med imponerende improvisasjonspartier.

Sist jeg så Proviant Audio live var i sommer på Slottsfjell. De spilte på P3-scenen som siste band for dagen. Salen var like full som publikum, og stemningen var elektrisk. Publikum var i såpass godt humør at bandet ble applaudert ut på scenen for en siste låt, selv om spilletiden deres var ute. Dette er ikke normalt for mindre festivalscener, og er til dags dato den eneste genuine encoren jeg har sett. Det var dessverre for få mennesker på Dokkhuset til å gjenskape denne stemningen. Det er ikke umulig at dette hadde noe med den høye billettprisen å gjøre.