Trondheim Calling: Elsa&Emilie

Den unge duoen bestående av Elsa Søllesvik og Emilie Haaland Austrheim spiller lørdag kveld sin andre konsert på Trondheim Calling. Denne gangen på Rockheim Scene. Ved første øyekast ser de ut som to anonyme jenter i slutten av tenårene, men den neste halvtimen avkrefter dette. Det slår meg hvor selvsikre de er på scenen. De er rolige, og gjør ikke så mye ut av seg, men de klarer å skape en fin og mystisk atmosfære som brer seg over hele salen.

Sangene er nydelige, og det er ingenting å si på stemmene deres, bortsett fra at de gjerne skulle fått skinne mer gjennom musikken. I de høye partiene druknes de i skurrete gitarer og trommer. Låt nummer to «Endless Optmimism» er dritkul og dansbar, men skulle kommet litt senere for å bryte opp døsigheten i publikum.

Tilskuerne i den nesten fulle salen er heldigvis alt annet enn uinteresserte. Elsa&Emilie har markert seg i musikkverdenen, og det er ikke uten grunn at de fyller salen to dager på rad. De komplimenterer hverandre utmerket på scenen, både vokalt og visuelt. Selv om Elsa er mest fremtredende på scenen er ikke den ene mer sentral enn den andre for musikken.

Det er forfriskende med unge popmusikere som virkelig brenner for låtskrivingen og musikken sin. De har et konsept og gjennomfører det på sin egen måte. De holder seriøsiteten gjennom hele konserten med en teatralsk effekt. De viser allikevel hvor takknemlige de er for at så mange møter opp.