Ventetiden er over
Etter mange års stillhet er Mazzy Star endelig tilbake. Denne gangen som et mer akustisk og blues-preget band.
Det er hele 17 år siden Mazzy Stars forrige plateutgivelse Among My Swan fra 1996. Bandet, som er ganske anonymt og ukjent for de fleste, har endelig gitt ut albumet Seasons of Your Day som skal ha vært klart allerede i 2009. Man kan lure på hvorfor de har brukt så lang tid på denne utgivelsen. De selv sier at de aldri sluttet å skrive og spille inn musikk etter sitt forrige album. Dette er et album mange har ventet på og gledet seg til.
Med Seasons of Your Day fryser Hope Sandoval og David Roback tiden. Det er ikke mye som skiller den fra tidligere utgivelser som So Tonight That I Might See og She Hangs Brightly . Mazzy Star er fremdeles en av de beste på svevende drømmepop, og deres narkotiske blues kan ikke kopieres. Det er deilig å igjen høre Sandoval synge med sin forsiktige og hviskende stemme. Den er alt for vakker til å kunne beskrives på en rettferdig måte.
Åpningslåta "In The Kingdom" eksperimenterer med orgelmusikk, og bandets til tider skumle image blir forsterket. Det sier vel sitt at dette er albumets livligste låt. I likhet med Jon Mitchell, har Mazzy Star skrevet en hyllest til California. Teksten er nydelig, og den gnistrer sammen med Robacks akustiske gitar. På låten "Spoon" har de fått med seg den britiske gitarhelten Bert Jansch, og sammen perfeksjonerer de psykedelisk folk-rock.
David Roback spiller mer akustisk gitar enn tidligere, med el-gitaren er ikke lagt bort for godt. På "I’ve Gotta Stop" får Roback virkelig utfolde seg og låtens melankolske og psykedeliske lydbilde er et av albumets absolutte høydepunkt. I mange av låtene er det imidlertid lange pauser hvor Sandoval ikke synger. Selv om det er vakkert å høre på, blir pausene ofte så lange at man glemmer hva det er man lytter til.
Bandet kan ikke forandres. Det har det ikke gjort på 17 år, og det trenger de heller ikke. Seasons of Your Day kan til tider bli litt for langsomt og søvnig, og for mange blir dette albumet litt i kjedeligste laget. Det er likevel Mazzy Star slik vi kjenner dem, så for fansen er albumet akkurat som de forventer. Den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves. Det er sånn et skikkelig comeback skal gjøres.
