Alice Boman – Dream On

Hvis man skal tro de ti låtene Boman presenterer er det ikke mye lykkelig i livet hennes å hente inspirasjon fra. Dream On er særdeles trist og sårbar, både musikalsk sett og i forhold til tekstinnhold. Selv omtaler hun også låtskriving som en måte å uttrykke følelser på og en måte å «føle seg litt lettere». Som tittelen illuderer et Dream On et drømmende album.

På en side er lengselen etter noe mer eller noe tapt, som de fleste av låtene formidler. På den andre siden i forhold til sjangeren albumet faller innenfor. Med sin eteriske og delvis hviskende vokal føyer Boman seg godt inn i sjangeren av ambient og psykedelisk pop, og hun kan blant annet sammenlignes med bandet Cigarettes After Sex.

Leter man etter et passende album for kjærlighetssorg eller avslapningsmusikk har man truffet blink. Flytende over piano, bass og forsiktige trommer kan Boman lett hviske enhver inn i dyp søvn, samtidig som hun treffer hjerterota tekstmessig. Det at albumet kan lulle en i søvn er derimot ikke bare positivt. Over 35 minutter med låter med samme oppbygging og melodi er det lite som skaper kontrast eller vekker oppmerksomheten. Flesteparten av låtene oppleves som fylltid og etter gjennomlytting er det kun et par som henger igjen i minne.

«Don’t forget about me» er en av låtene som presenterer en liten endring i rytme, og vekker interessen etter fire langdryge låter halvveis inn i albumet. Låta holder seg fortsatt innenfor samme stil som resten av repertoaret, men skaper et lite snev av kontrast i blant det som ellers like gjerne kunne vært en sammenhengende låt.

I forhold til hennes første to EP-er Skisser og EP 2, er ikke Dream On noe nytt. Med debutalbumet etablerer Boman både hvem hun allerede er og hvem hun har potensialet til å bli. Den svenske artisten har uten tvil et talent for låtskriving, da låtene er i seg selv gode og hennes drømmende vokal er nydelig å høre på.

Problemet er at det blir litt for mye av det gode når de samles i ett album. Det man med én låt var tilfreds med blir man med ti låter til slutt litt lei av. Selv om som man kanskje hadde ønsket litt mer av Boman er Dream On altså akkurat det man hadde forventet av henne. I framtiden kan man kanskje håpe at hun tar et lite steg ut av komfortsonen og leker seg litt med eget talent.