Cashmere Cat - PRINCESS CATGIRL
Superkatten fra Halden leverer et søtt og fløyelsmykt minialbum. Dessverre går det lett i glemmeboken.
To og et halvt år etter utgivelsen av albumet 9, som har en låtliste tapetsert med noen av verdens største artister, er Cashmere Cat fra Halden aktuell med det nye albumet PRINCESS CATGIRL. Denne gangen uten store stjerner som MØ, Selena Gomez og Ariana Grande, men med hitlistegeniet og romkamerat Benny Blanco som medprodusent på nært sagt alle låtene. Albumet, som lukter på å bli kalt EP-en, varer i knappe 19 minutter, og har kun syv spor. Her satses det altså på kvalitet framfor kvantitet.
Les også: No. 4 - Duell
Albumets funksjon er å introdusere Magnus’ nye persona, nemlig PRINCESS CATGIRL. Ifølge artisten selv, skal katteprinsessen være ansiktet hans utad og få ham til å føle seg trygg. Stemningen og lydbildet står godt i stil med navnet på skiven, og trygghetsfølelsen er også tilstede hos lytteren. Dessverre blir det i overkant svevende og drømmeaktig for undertegnede. Litt av «edgen» og kontrasten som gjorde låter som «With Me» og «Mirror Maru» så gøyale er nå borte, og til tross for at produksjonsnivået er skyhøyt, vil nok ikke denne platen huskes som det sterkeste verket til Cashmere Cat.
I stedet for kjendisvokalister, har Magnus August Høiberg denne gangen valgt å gå tilbake til samplingens vidunderlige verden på vokalfronten. Dette kan man høre blant annet i låtene «Watergirl», hvor Christina Aguileras hit «What a Girl Wants» fra 1999 samples, og i låten «MOO» hvor XXXTentacion vekkes til live igjen som en slags smurfeaktig og pusete prinsesse. Her bruker haldenseren vokalsamples og vocoder på spenstig og karakteristisk vis, som gir låtene en fin og nødvendig dimensjon.
Les også: Moddi - Like in 1968
Cashmere Cat viser igjen at han er en av Norges dyktigste produsenter innenfor elektronisk musikk. Likevel skal det litt mer til enn sære vokalsamples, myke pads og en søt, animert katt i superheltdrakt til for å gjøre et album så bra som det man kan forvente av en såpass talentfull musiker. Albumet er verdt å høre gjennom, men ikke så toneangivende og banebrytende som en kanskje hadde forventet av stjerneprodusenten.
