Dødsdansen treffer alle riktige notene

På Trøndelag Teater sin minst scene blir publikum delt i to halvsirkler rundt scenen, med de to hovedrolleinnehaverne på hver side. August Strindberg sitt mørke og følelsesladede drama utspiller seg over de neste knappe to timene. Resultatet er at det som var et kontroversielt drama i sin tid, føles like rystende og gripende i dag. Gjennom mesterlig skuespill klarer stykket å balansere mellom svart humor og alvor på en flott måte.

Les også: Blank finner seg selv til slutt.

Dødsdansen er liten i skala men innehar et stort spekter av toner å spille på. Handlingen utspiller seg på en isolert øy ute i skjærgården og her møter vi ekteparet Edgar og Alice. De lever ut livets senere faser sammen på øya, mens verden utenfor har passert dem. Ungene har for lengst flyttet, ekteparet er ikke godt likt av øysamfunnet og de står egentlig helt alene. Det er dermed sjokkerende å se hvordan de velger å behandle hverandre. Eller kanskje er det nettopp derfor de behandler hverandre slikt?

Edgar er en pensjonert kaptein som oppfører seg som en tyrann, og Alice er en bitter, pensjonert skuespillerinne. De er smålige, stygge og ekle. Senere kommer Alice sin fetter Kurt til øya og setter i gang en nedadgående spiral for det allerede kjipe livet til ekteparet.

Les også: Familien Addams taper seg i oversettelsen.

Å skildre to mennesker som egentlig skal elske hverandre, men gjør hverandre så mye vondt kan fort bli i overkant tungt og dystert. Den mørke humoren og dramaet er mesterlig balansert og bidrar til en oppsetning som klarer å både være sjokkerende, ektefølt trist, og uhyrlig morsomt.

Skuespillerne skaper en atmosfære hvor publikum lett kan veksle mellom å le seg skakk av alle de smålige kranglene, og å kjenne på alvoret i å se et ekteskap i oppløsning. Øyvind Brandtzæg sin trønderske tolkning av Edgar er så god at det er vanskelig å ikke la seg totalt rive med. Han komplementeres godt av henholdsvis Madeleine Brandtzæg Nilsen som Alice og Ole Christian Gullvåg i rollen som Kurt.

Les også: Mamma hører på pornopop.

Om du trenger en unnskyldning for å avslutte et forhold er kanskje studioscenen det rette stedet for en passiv-aggressiv date. Med eller uten date, så er dette uansett en sterk forestilling som treffer blink på det stykket prøver på og anbefales alle og enhver.