En solid dose aggresjon

Det har blitt uttalt at politisk-inpsirert musikk døde sammen med ungdommens politiske engasjement. Er dette sant? Ikke helt. For noen kan den typen idealisme virke naivt, og for andre inspirerende – for de av dere som er sugne på mer norsk sinnarock, både gammelt og nytt, kommer det her en ufullstendig liste over artister og band verdt å lytte på.

Wannskrækk

80-tallet var et godt tiår for både synth-pop og sinnarock. Wannskrækk, forfaren til DumDum Boys, er et godt eksempel på sistnevnte. «Ikke for tidlig, aldri for seint, å fjerne dem som har bestemt» synger de i den passende titulerte låta «Aldri for seint», introdusert av en sykt fet trommeintro. Det er røffe vokaler, harde instrumenter og reint, godt sinne. Sett på dette på en gråværsdag og energien kommer til å suse tilbake.

Raga Rockers

Raga er norsk rocks gudfar, og ikke uten god grunn. I det nyliberalistiske 80-tallssamfunnet tar de et oppgjør med konformitet, kapitalisme og udugelige politikere. Låter som, trist nok, passer like godt på samfunnet i dag som for 30 år siden. Hele låta «Når knoklene blir til gele» er en fantastisk utskjelling av forstadslivet som åpner med linjene

«Folka mine hadde planer om alle tinga jeg skulle bli, gå på skolen i tjue år, for siden bli som de. Men det er ikke noen framtid i å klippe forstadsplenen, enda en frustrert middelklasse-sønn som ville ofre seg for scenen.»

Man kan jo lure på hvor verdsatt foreldrene til disse gutta følte seg, men for alle oss rebelske ungdommer som er lei av forventninger og konformitet er Raga Rockers intet mindre enn en gullgruve.

Honningbarna

Det er dermed ikke overaskende at et av dagens mest «hypa» norske band, Honningbarna, har trykket Raga tett til hjertet. Coverversjonen av «Noen å hate» er en av deres mest populære låter, og den ikoniske frasen «Borgerskapets utakknemlige sønner» brukes som låttittel. Den siste plata, Goldenboy, har nettopp kommet ut og er like rå som vanlig.

Honningbarna tar for seg det meste av politisk diskurs, være seg konflikten i Palestina, datadirektoratet eller å rett og slett rive ned hele det politiske systemet vårt. Ikke bare det, men Honningbarna er helt rå live, noe vi fikk bekreftet da de vant P3 Gulls konkurranse for beste live-artist i 2015. Har du ikke bestilt billetter til konserten deres på Samfundet i oktober? Hva venter du på, åpne lommeboka med en gang!

Skambankt

Skambankt ledes av den tidligere gitaristen i Kaizers Orchestra, Terje Winterstø Røthing, som ved siden av å være tidenes mest sjarmerende vokalist også er «han fyren som helte en øl over hodet til han fyren i Plumbo». Kanskje ikke det lureste PR-stuntet, men disse gutta er rett og slett rå. «Her ser du fingern min, den i midten den er bare din» er kanskje yndlingsteksten min i hele verden.

Skambankt er ikke ulik tematisk sett fra Honningbarna, men hakket roligere og mer melodisk. Konsertene deres, derimot, er definitivt ikke rolige. Band som fikser dritbra stemning klokka 15.00 på festival er ingenting å kimse av. Det er rå energi. Røthing er, som sagt, den ideelle vokalist – sjarm uten like og en evne til å gire folk opp som jeg sjelden har sett før. Når kommer dere til Trondheim? Jeg savner dere!

Sløtface

Sist men ikke minst kommer Sløtface, som i de siste åra har gjort seg bemerket i det norske musikk-landskap, tross engelske tekster. Sløtface tar begrepet «Det personlige er politisk» og, heller enn å fokusere på de store samfunnsstrukturer tar for seg feminisme og opplevelsen av sexisme nært på. De synger om gutter som ikke vil ha ekte jenter, men «Manic Pixie Dream Girls» – jenter som kun lever for å heie på kjæresten sin. Vokalist Haley Shea arbeider iherdig med å introdusere unge jenter til rockens verden, og creds for det, for gudene vet det trengs. Hvis du er sint på verden, sint på menn, eller bare vil danse til garasjerock, skru på Sløtface på maks volum i stua og slå deg løs!