En veldig solid space opera

I tider hvor det i USA snakkes om et fallende imperium, virker The Collapsing Empire særdeles tidig. Boka omhandler et kapitalistisk handelsimperium raskt på vei nedover. I dette universet er planetene koblet sammen med en slags intergalaktisk elv, «the flow». Med denne kan man reise mellom planetene raskere enn lysets hastighet. Men denne «elven» holder på å forsvinne. Vi følger en fersk på­troppende keiserinne, en vitenskapsmann som studerer «the flow», og en arving til en handelsflåte mens de alle prøver å tilpasse seg den kommende politiske realiteten at alle imperiets planeter snart vil være isolert.

Det er flere paralleller å trekke til vår egen tid, men det er også følelsen av 1600-tallets handelsimperier der «the flow» kan sammenlignes med de gamle handelsvindene som førte skip til både den nye og gamle verden. Man må nok like litt inter­galaktisk politikk, men det er slettes ikke kjedelig. De få actionscenene som er å finne er alle godt skrevet, med en heseblesende fart som gjør at du ikke kan legge boka fra deg.

Boka har en god dose med både Isaac Asimovs Foundation-serie og Frank Herberts Dune, hvor mektige hus kjemper om å komme til makta. Det er relativt lite teknobabbel og lignende, og som i Star Wars er det ikke overdreven fokus på selve teknologien. Plot kommer først, noe som er typisk for space opera-sjangeren. Mer Wars enn Trek. Scalzi har i tillegg en god dose humor som man ikke finner så tydelig i alle science fiction-bøker, pepret over med en hel del profanitet. Det fungerer flott; boka føles episk i karakter men er fortsatt en fornøyelse å lese og evner å få fram latter hos leseren.

Det kan nok likevel diskuteres om dette er det beste Scalzi har å tilby, hans fantastiske Old Man’s War-serie må man fortsatt lese. Ellers er hans Star Trek-parodi Redshirts fantastisk morsom. Scalzi er generelt et navn å følge i science fiction-sjangeren. Det er kanskje ikke det mest intellektuelle, men det er jævlig gøy.