Energi og dans til tusen

UKA-17

Både Pom Poko og Sløtface lyktes i å skape stemning i Storsalen på Studentersamfundet på søndag. Publikum sang og danset sammen med bandene, som leverte en strålende konsertopplevelse.

Pom Poko starter showet med en opptreden fylt av energi, spesielt fra vokalist Ragnhild Fangel Jamtveit. Det starter høyt, og blir råere og råere utover den lille timen de spiller. Alt det tekniske rundt funker også bra, spesielt det røde scenelyset. Det trengs ikke noe mer fancy lysshow, for publikum er allerede gira nok. Bandet har selv beskrevet musikken sin som et sukkerkick på testosteronfattig rock, og det finnes muligens ingen bedre beskrivelse. Noen i publikum har tydeligvis sett bandet før, og kan synge med på flere av sangene. Majoriteten, derimot, kan bare lytte og klappe. Ingen av delene er kanskje så rart, da bandet kommer fra Trondheim, men kun har fire låter ute på Spotify i skrivende stund.

Sløtface spilte siste halvdelen av showet, og var absolutt ingen nedtur etter Pom Poko. Showet inneholdt mye av det samme. Et kult band som danser med, og vokalist Haley Shea prøver seg på stagediving, noe publikum fortsetter med. Punkmusikken får folk til å danse og synge med, for her kan en større andel av publikum tekstene. De starter med å spille fra det nylig utgitte albumet deres, før de går over til eldre materiale. Stemningen blir helt vill på både nytt og gammelt, og det er så gøy å se at punkmusikk virkelig skaper kaos og ekstase. Mosh-pits og dansesirkler dannes spontant blant det veldig, veldig takknemlige publikummet.

Det er lite å skulle pirke på på noen av konsertene. Publikum kom med en forventning om å få høre bra musikk, satt til et kult show. Jeg så ikke en eneste person som dro skuffet fra Storsalen.