Fengende elektronika

I tillegg til å ha spilt på noen av de største festivalene i inn- og utland, ble Sandra Kolstad nominert til Statoilstipendet i 2012, og har blitt en sterk skikkelse innen musikkbransjen her i Norge. I helgen gjestet hun festivalen Feminalen på Rockheim, der fokuset på kvinner var i sentrum.

Konserten starter rolig, og den første låten innfrir ikke helt til forventningene om å kjenne synth-bassen riste i kroppen. Men på andre låt er det fullt kjør, og det rykker i dansefoten. Det mystiske og noe psykedeliske uttrykket til Kolstad kommer godt fram, og selv om det kun er tre på scenen klarer de å produsere et massivt spekter av elektroniske lyder og synth-melodier om hverandre.

Kolstad har nettopp kommet hjem fra USA etter promotering av hennes nye album Zero Gravity State of Mind som kom ut i starten av oktober i år. Låten med samme navn som albumet, var en av de beste låtene på konserten. Selv om de til tider har et lysshow som kan vekke frem epilepsien i de fleste, sitter jeg igjen med følelsen at publikum faktisk kommer til å høre på dette albumet i ukene fremover. Det er heller ingen tvil om at dette er en dame som er en selvfølge for en festival som Feminalen. Det oser selvtillit av de abstrakte dansetrinnene hun vekker publikum med, som forøvrig må ut med 90 kroner for en halvliter denne lørdagskvelden.

På tross av noen små tekniske problemer for rytmeseksjonen til Kolstad, gjennomfører de en konsert som beviser at navnet Sandra Kolstad står sterkt i elektronika-Norge. Bandet, bestående av Kyrre Bjørkås og Eivind Henjum gjør en fenomenal jobb med å blande elektroniske danserytmer med spennende gitarriff og underliggende synthmelodier. Sandra Kolstad har to gode sammarbeidspartnere som tydeligvis forstår uttrykket hennes godt. Synthbassen er heller ikke savnet mot slutten av konserten, og de avslutter det hele med et publikum som nok ikke hadde sagt nei takk til litt mer danserytmer og fengende melodier.