God musikk levert med frekk tone

I dagene opp mot bandkampen på Lokal Bar ble det lastet opp videoer av Frede Gabriel og brenn., som begge holdt en ganske frekk tone. Denne tonen fortsatte på Lokal bar, hvor både brenn. og Frede Gabriel brukte tid mellom hver sang på å forklare hvor umoralske og teite motstanderbandet faktisk var. Den frekke tonen klaffet godt med publikum, og det er ikke lett å vite om det ble satt mest pris på Frede Gabriels noenlunde merkverdige, opptreden som stefaren til brenn. eller musikken han faktisk spilte.

Begge konsertene ble veldig preget av at dette var en kamp mellom bandene, snarere enn en vanlig gig. Dette bidro til å sprite opp stemningen, da den noe useriøse slengingen av kommentarer ga hele konserten en lettbent og løssluppen karakter.

Musikalsk sett leverte både Frede Gabriel og brenn. gode show, men det er nok musikken til brenn. som imponerte mest. På tross av mengden støy i monitor, er det ikke vanskelig å høre at de kan håndverket sitt. De musikalske arrangementene er gode, og overgangene fra mer rockete partier, til roligere sekvenser framstår meget godt utført. Jeg merker jeg gleder meg til de slipper debutskive allerede.

Dessverre for brenn. er de ikke like flinke til å disse som Frede Gabriel. Frede Gabriel går hardt inn i rollen som stefaren til brenn. og omtaler de som uoppdragne, frekke (dritt)unger til utbredt latter fra salen.

Det skal også nevnes at musikken til Frede Gabriel er behagelig, og spilles bra. Den havner, på både godt og vondt, litt i skyggen av Frede-showet på scenen, hvor han tuller med å bli sponset av Redbull, og står med en corny parykk og henvender seg til sine stebarn i Brenn. Jeg merker selv jeg setter pris på hvor løssluppen Fredes selvpresentasjon er på scenen, da det skaper en uformell stemning som komplimenterer Versus-opplegget.