Håpløs leiemorder i middelmådig komedie

Tekst: Maria Lund Krogstad

I Netflix’ nye originalfilm, True memoirs of an international assassin, følger vi en forfatter som skriver om en seriemorder. Da boka hans omsider blir utgitt blir alt annerledes enn han hadde sett for seg, siden folk tror boka virkelig er om han selv og at han er en ekte leiemorder. Dette leder så klart til komplikasjoner, og han må late som han faktisk er leiemorderen «The ghost», som han skrev om.

Netflix har en tendens til å lage gode filmer og serier, men siden hovedkarakteren spilles av Kevin James var mine forventninger til filmen likevel meget lave. Jeg forventet meg den typiske «morsom, feit fyr gjør teite ting»- greia, som jeg virkelig ikke liker. Heldigvis er det ikke det vi får. Filmen er betraktelig bedre enn forventet, og jeg likte den relativt godt.

Premisset for filmen er bra, og fører historien videre på en god måte. En vanlig fyr som blir antatt leiemorder åpner jo tross alt for mye morsomt. Humoren er ikke for overdrevet, og jeg humret for meg selv noen ganger, som for min del er bra nok. Den er ikke hysterisk morsom, men har en grei balanse mellom spenning og humor. I stedet for å bare ha teite, humoristiske krumspring som driver den videre, har filmen er reell handling.

Antagonistene er de tre sjefene i Caracas, som alle hater hverandre, slik at vår hovedperson blir kidnappet og hyret av hver av dem for å ta livet av de andre. Dette gjør filmen tidvis spennende, og alle klisjeene er til å leve med, selv om det strengt tatt er forventet. Det er så klart også en kvinnelig medhjelper, som er den typiske tøffe jenta han trenger ved sin side, og som gjør jobben sin som nyttig bikarakter.

Dessverre er hele plottet rimelig forutsigbart, og allerede etter et kvarters tid kan man gjette seg fram til hvordan filmen vil slutte. Dette åpner dog for enkle gjettekonkurranser med vennene dine om hvordan ting skal ende, som alltid er gøy. Til å være en Netflix originalfilm er den ganske midt på treet, men til å være en Kevin James film er den over alle forventninger. Filmen viste seg å være et helt fint tidsfordriv en kjedelig torsdag kveld, selv om det ikke akkurat er en film man gidder å se flere ganger.