Historien om musene
Marta Breen løfter fram glemte kvinner, med egne erfaringer som bakteppe.
Om muser og menn tar for seg de oversette kvinnene i offentligheten: i litteraturen, filosofien, politikken og kunstverdenen. Breen tar opp viktige problemstillinger knytta til hvorfor kvinner er utelatt i litteraturhistorien spesielt og kulturen vår generelt. Kvinner har hatt rollen som mannens muse – i kunsten og litteraturen. Men hvem er disse musene?
LES OGSÅ: Gjert Vestrheim gir en tilgjengelig innføring i klassisk retorikk
Breens utgangspunkt er Virginia Woolfs Et eget rom. Breens hytte i Värmland blir et symbol for Woolfs rom, og det er her Breen oppholder seg gjennom boka. Gjennomgangen av kvinners kamp for et eget rom til å utfolde seg kreativt og det å få lov til å være et subjekt, fungerer nemlig som den røde tråden. Kapitlene er også preget av en hybrid form mellom anekdoter fra eget, levd liv som trekker linjer til den historiske kvinnefrigjøringa.
Den mannlige stemmen har historisk sett blitt vurdert som viktigere enn kvinnens. Kvinnen har bare vært der, som en ting, et objekt, en muse. Det er dette Breen tar et oppgjør med i Om muser og menn. Hun nevner så mange interessante og dyktige kvinner, at det er vanskelig å forstå hvor alle kvinnene på pensum er. Boka beskriver også flere hendelser fra kulturmiljøet i Skandinavia på 1800-tallet og fram til i dag, der kjente kulturmenn som Georg Brandes, Knut Hamsun og Agnar Mykle utsettes for hard kritikk.
LES OGSÅ: Isak Shorty er en gryende stjerne innen norsk hip hop.
Den store styrken ved boka er at den vekker reaksjoner og at det er mye som – ikke overraskende nok – er urettferdig med historieskrivingen. Spesielt medrivende er historiene om kvinnesakskvinnene som kjempet til døden, og forfatterspirer som aldri fikk noe anerkjennelse eller respekt i sin egen samtid, på grunn av sitt kjønn. Det er engasjerende å kjenne på Breens sinne og frustrasjon, der enkelte partier grundig gjennomgår den systematiske urettferdigheten kvinner har vært utsatt for. Om muser og menn er en lærerik og ubehagelig, men en svært underholdende, bok som skriver seg inn i feministisk tradisjon ved å løfte fram kvinner som ellers har blitt oversett.
