Ibibio Sound Machine - Doko Mien

Albumets første låt «I Need You To Be Sweet like Sugar (Nnge Ntn Suga)» starter lovende med drivende bass, blåseseksjon, samt en dansbar rytme og synt-linje. Låta klarer å holde oppmerksomheten til lytteren fra start til slutt, men man begynner allerede her å stusse over mangelen på variasjon mellom låtas start- og endepunkt.

Oppfølgingslåta «Wanna Come Down» er symptomatisk for store deler av albumet. Låta starter med god driv, men slagkraften dør sakte, men sikkert ut. I løpet av de fire minuttene låta varer,foretar bandet knapt noen forandringer i hverken arrangementet av låta eller lydbildet.

Heldigvis leverer tittellåta «Tell Me (Doko Mien)», og hever nivået på skiva i de 3 minuttene og 45 sekundene den varer. Her får man følelsen av at det er en viss progresjon som finner sted mellom låtas start og slutt. De forskjellige elementene i låta krydres med mindre variasjoner i tilstrekkelig grad til at elementer som blir introdusert etter at låta har spilt i mer enn et minutt faktisk skiller seg ut.

Dessverre for Ibibio Sound Machine har de ikke klart å overføre lekenheten sjangeren fordrer til deres tredje album. Selv om mange av låtene ofte starter lovende, ender de opp med å bli såpass gjentagende og forutsigbare fra start til slutt at det rett og slett ikke er særlig underholdende musikk å høre på. For å spissformulere det: det mest overraskende med albumet er hvor få musikalske vendinger som overrasker deg som lytter. Det virker som om bandet ikke har gitt seg selv tid til å forløse de oppmerksomhetsfangende låtintroene på en meningsfull måte, og resultatet blir av den grunn 41 likegyldige minutter med lyttetid.

Albumet som helhet klarer ikke fange oppmerksomheten til lytteren i lengre perioder. Dessverre for Ibibio, har de klart å gjøre det som burde vært et spennende lydbilde like stimulerende som toneleiet til Microsoft Sam.