Kadetten: Pasha

Når starter egentlig festen på en festival? Allerede klokka kvart over tre på andre dag av Kadetten står en DJ på scenen og roper til god respons, «Her kommer Pasha!». Med energien han bringer med seg er det lite som tyder på at folk er slitne fra gårsdagen.

Litt over et år siden han slapp albumet Park. og ganske nøyaktig et år siden han sist stod på scenen på Kadettangen i Sandvika er Pasha tilbake på plakaten i år. Som eneste norske ansikt på DUER Art sin installasjon midt på festivalområdet tar Pasha i mot utfordringen med å være en av de første som åpner festivaldag nummer to, rett etter Kriminell Kunst fra Stavanger.

Køen inn til festivalen i tre-tiden tyder på at mange passer på å rekke å se nettopp Pasha sin konsert. Store deler av publikum bekrefter dette med en gang da den første låten «Love Pasha» kommer på og allsangen lyder «Bitches love Pasha!», og vi er ordentlig i gang.

Med seg fra start har Pasha en DJ som bidrar med støtte til enderim og ekstra hype. For å holde publikum fornøyd og interessert med standardoppsettet av en rapper og en DJ trenger man å ha noe ekstra for å klare å fylle en konsert. Det som hjelper Pasha med dette er utvilsomt energien både han og DJen utstråler fra scenen. Det smitter over til de fleste i publikum og sørger for god stemning.

Pasha sier han vet at det er tidlig og at vi er kleine og ber oss derfor ikke være så kleine. Et par låter går og Pasha, DJen og publikum har blitt helt enige om at det er moshpits som er løsningen. Så snart et hull er tettet, åpner et nytt seg med en gang. Energien fra scenen går fullstendig overens med energien fra nærmeste publikum og det eneste som ikke stemmer er nok klokkeslettet, da dette også godt kunne vært en eksplosiv avslutning på festivalen.

«Er det noen her som vet hvem jeg er?» roper Pasha i stillheten etter applausen fra forrige låt. Det er tydelig at han er på hjemmebane med tanke på kravene han stiller til publikum. Nesten alle svarer på kommando og gjør som Pasha sier. Den nyeste singelen, «I GOT THE JUICE», leveres til god respons og selv om det stilles høye krav til publikum så får de det de kom hit for.

Konsertens første gjest entrer scenen for å synge refrenget til «I Don’t Speak French». RebMoe som synger det franskengelske hooket gir konserten litt nødvendig variasjon. Andre gjest, Soul Gem, kommer senere inn til låten «Colorblind» og gir den samme typen ekstra energi som konserten, og sikkert også Pasha, trenger for å holde koken. Dynamikken mellom Pasha og gjestene hans er veldig god, som ikke alltid er en selvfølge.

Stemningen går litt opp og ned, som man kan forvente av en diskografi som gjør det samme. Pasha får tilbake akkurat den energien han gir, som tyder på at han yter ekstra for å gi en god konsert. Han er godt likt blant de fleste her, og ikke bare under konserten. Han ble ellers utover festivalen observert med fans ved flere anledninger som vil vise kjærlighet for musikken og showet hans.

For å avslutte en konsert som har vært full av fest og moshpits må man selvfølgelig ha mer fest og moshpits. Helt på tampen av konserten kommer gjestene på igjen sammen med flere andre fra den nærmeste gjengen til Pasha. Stikkordet her er energi, og det som stråler fra scenen reflekteres i støvet fra de utallige moshpitsene denne konserten skapte. Etter Pashas andre år på Kadetten kan vi bare glede oss til neste.