Klubben var fylt av gitar og rock, men ikke folk

Fredag fylte Death by Unga Bunga Klubben med fet gitar og massevis av sceneshow. Gutta i bandet ga av seg selv, men det var trist at det ikke var flere som hadde møtt opp.

Helt fra starten av var vokalisten så langt ute på scenekanten som overhodet mulig. Publikum blir gira av dette, i hvert fall på første rad. For det virker som det er vanskeligere å nå ut lenger enn fire meter fra scenen. Om bandet kan få skylden for dette er jeg ikke så sikker på. Det er ikke rart det blir vanskelig å skape det samme energinivået når folk står med én meters mellomrom fra hverandre.

Death by Unga Bunga lar ikke publikum glemme hvem de er på konsert med. Mellom låtene minner vokalisten om at de som har tatt turen er heldige som får være der og oppleve Death by Unga Bunga. Han har rett, dette er en opplevelse. Gutta leker seg på scenen, og spiller gitar på ryggen og kliner på siste låt. Dette er ordentlig kul rock’n roll holdning som vi trenger mer av!

Settlisten består av mye fra deres nyeste album, som mange i publikum allerede kan synge med på. Åpningslåta er «Haunt Me» fra det nyeste albumet So Far So Good So Cool. Siste låt er «Don’t Go Looking For My Heart», en litt eldre låt. De to står som et rammeverk for hele repertoaret deres, og det er omtrent like god stemning blant fansen ved både start og slutt.

Neste gang Death by Unga Bunga tar turen innom Samfundet håper jeg det kommer flere folk. Både for å fylle rommet, som gutta fortjener, men også for å skape enda mer trøkk fremme. Det ble mosh pits, og det ble en crowd surfer i løpet av konserten, men det hele ble tvunget frem av de mest ivrige, og skjedde ikke like naturlig som det burde. Likevel skal bandet få for å ha klart å skape såpass god stemning blant de fremmøtte!