Kur mot vinterdepresjon

Det er en kald septemberkveld. Kulden har begynt å rive i hudens overflate, og bladene river seg av trærne i takt med regnet som pøser utendørs. Det er lett å dras inn i et virvar av mørke tanker. Å bli værsjuk rett og slett. Da trengs det noe for å bryte det opp. Hva med å dra til de jazzfylte gatene i New Orleans for en kveld?

Antikvariatet er fylt til randen. Latteren sitter løst og glassene klirrer i takt med en gjeng av sjarmerende musikere ikledd hvite skjorter, bukseseler og stråhatter. Det hele er som tatt ut av en Michael Curtiz-film fra midten av 40-tallet. Blåserekka i Swing'it Dixieband er på plass, funky banjosoloer spilles i fleng, og de byttelåner instrumenter oftere enn jeg rekker å bytte ølglass.

De spiller gode låter til å bli glade av. Med lekende tekster som «Dub-de-dub-di-dat-duey» kan man ikke gjøre annet enn å le. Det samme skjer idet bandet drar i gang en coverversjon av «All about that bass», bare at kjønnsrollene her er byttet om. Teksten blir til «My mommy told me don´t worry about your size, she says girls like a little more booty to hold at night», mens den mannlige vokalisten vrikker på ræva. Hvorfor er det så mye mer sjarmerende når en mann synger det egentlig?

New Orleans anbefales. Det er rett og slett herlig å bli dratt inn i Swing'it Dixiebands glade verden fylt med musikk . Det gjør at det mørke med årstiden virker lenger unna, og minner oss på at høstens farger egentlig er fulle av liv.