Lærerik og underholdende, men trenger en finpuss

Tore Sagen har fått sitt eget program, Tore Sagens podkast. Inspirert av Joe Rogans «long-form podcast», skal han forsøke å holde en mest mulig uredigert og ufiltrert samtale med ulike gjester som innehar unike og interessante livshistorier.

En av disse er «Mike», eller Peshmerganor, som er gjest i første episode. Han har kriget mot IS i Nord-Irak, og er samtidig instagramkjendis. I podkasten forteller «Mike» om sin kamp for kurdisk uavhengighet, som begynte i det norske forsvaret og endte hos peshmerga-styrkene.

Med «Mike» har Sagen absolutt fått med seg en gjest med unike erfaringer og presenterer en spennende historie. Målet om en ufiltrert samtale må derimot jobbes med. Litt for ofte avbrytes gjesten med spørsmål, slik at seansen framstår mer som et intervju enn en samtale. I tillegg virker Sagen litt utålmodig, og han kunne med fordel gitt rom til flere pauser i stedet for å få gjesten, eller seg selv, til å snakke videre med en gang.

På grunn av dette merker man at Sagen kommer fra en humorpodkast, hvor han selv er vant til å være i rampelyset, og det er komiske utstikkere fra verten selv i løpet av sendingen. Selv om de humoristiske kommentarene gir liv til podkasten, og til tider gjør gjesten mer personlig og uformell, er det ikke alltid passende med en vits. Spesielt ikke når samtalen berører alvorlige temaer.

Likevel trenger en slik podkast en vert som Sagen. Han er gjenkjennelig og likandes, og de som allerede er fans vil sette pris på at han er seg selv, enten det er sammen med gjengen fra Radioresepsjonen, eller i studio på egen hånd. Podkastens kvalitet vil riktignok avhenge av hvilken gjest som er på besøk, men Sagen vil kunne drive samtalen framover og i riktig retning, og han får gjesten til å føle seg komfortabel med engasjement og støtteord. Derfor er Tore Sagens podkast både lærerik og underholdende, men den trenger en finpuss. Anmeldelsen er basert på den første episoden av podkasten