Lokal skranglegøy

Mine forventninger før konserten er definitivt høye, men besetninger som inneholder Ragnhild Fangel Jamtveit (Pom Poko), Tobias Pfeil og Håkon Kjenstad (Spring Breakers, Panda Panda og Tuvaband) er bandet i en posisjon til å innfri dem. Allerede tidlig skjønner jeg at det er dette som kommer til å skje.

Hele lokalet rister i takt med bassen, akkurat slik det skal være. Lyset følger også rytmen, og jeg hører en sidemann som bekymrer seg for et epilepsianfall. Jeg synes derimot det er sykt kult. Scenen er mer eller mindre på gulvnivå, og bakkekontakten bidrar til at bandet skal kunne skape mest mulig show i klubben. Det, pluss alle de morsomme kommentarene som kommer mellom låter. Flaks at Ragnhild elsker å snakke.

Les også: En drømmestart på Trondheim Calling

Musikken er så fet og morsom at jeg lurer på hvorfor ingen danser. Kanskje fordi klokken ikke er ni enda? Ingenting annet kan stå i veien. Vokalen er desidert høyest av alt som skjer, men synthen tett ligger bak og leker seg. Sjeldent har jeg vært på klubbkonsert hvor bandet virker så perfekt skapt til å spille i lokalet.

Var du ikke her i kveld, så gikk du glipp av noe. Heartbreak Satellite spiller ikke mer på Trondheim Calling, men vi kan alltids håpe at de vil spille mer i byen ved en senere anledning.