LÜT – Pandion

LÜT har i løpet av høsten droppet flere singler fra dette etterlengtede debutalbumet. Nå som skiva endelig er her, kan jeg litt skuffende konstantere at det låter akkurat slik jeg trodde det kom til å gjøre. Bandet tar etter andre norske band som Honningbarna og Ondt Blod, som de siste årene har skapt en nisje for seg selv innenfor Norsk punk og post-hardcore. Resultatet er ganske så forutsigbart, men samtidig er det ting her som lover godt.

Pandion er en relativt kort affære på bare 25 minutter, men til gjengjeld er det 25 minutter med foten godt trykket ned på gasspedalen – her spares det ikke på noe. Åpningssporet «Prisen» er dessverre noe forglemmelig, men står dermed i stor kontrast til andresporet «Du Vet Ingenting». Denne låta, med et fengende allsangrefreng, er utvilsomt albumets store hit. Låta «BoyToy» er i samme stil, hvor det fengende refrenget igjen går høyt over de enkle punk-rock-riffene. Sistnevnte låt ble nylig hyllet av Metallica-trommis Lars Ulrich, som etter å ha dratt med seg Kvelertak rundt halve kloden tydeligvis har fått sansen for norsk musikk.

Det er likevel lite annet som stikker seg fram ved første gjennomlytting av debutalbumet. Pandion oppleves som glattpolert, aggressiv punk ispedd pop-refrenger, en kombinasjon som forsåvidt fungerer, men her virker det ikke som at bandet helt klarer å bestemme seg for hva de egentlig vil. Kontrasten mellom den kjappe og rett-i-fleisen «Ingen Tvil» og rockeballaden «Trash Igjennom» er stor, og selv om vi liker variasjon, minner dette mest om mangel på sjangermessig fokus.

Albumet har likevel sine lyspunkter, hvor den melodiøse og fengende «Mer å Vise Til» er en personlig favoritt. En god mosh-pit låt hvor bandet heldigvis ikke tyr til pop-aktige avbrekk for å gjøre ting mer kommersielt. Dette en stil jeg håper LÜT vil komme til å lande på, da jeg føler de er best når de stuper med hodet først ned i kompromissløs hardcore-punk.

Det må til slutt nevnes at det på ingen måte er dramatisk at et band er søkende og utforskende på debuten. Dette albumet har i hvert fall overbevist meg om at LÜT er kommet for å bli, og jeg ser fram til hva de gjør videre.