Mall Girl stråler ut
Tidligere i høst spilte de på Knaus, og nå er gjengen tilbake i Trondheim for å vise seg frem under Trondheim Calling. Etter det stappfulle lokalet og køen utenfor inngangen å dømme, er det mange som har gledet seg til et gjensyn med Mall Girl.
Konserten starter med et pang, og hvis ikke publikum var så forfrosne, tettpakka og parkaskledde som de var, er jeg sikker på at dansefoten hadde løsnet for flesteparten. Det er åpenbart at de fire koser seg på scenen, og utstrålingen deres, godt hjulpet av bra låter, smitter over på publikum.
Sang nummer tre, «Love Me», introduseres (sjokkerende nok) som en kjærlighetssang. Det er den så absolutt, og en veldig søt og sommerlig en sådan. Energinivået er det ingenting å si på, og Mall Girl virker fast bestemte på å skvise det de kan ut av de tretti minuttene de har fått til rådighet.
Les også: Kalandra fanger publikum med trolldom
Tempoet holdes oppe på de neste to låtene, og vi får servert dansbar og leken rock på sitt beste. Det rosa imaget i kombinasjon med bandnavnet kan gi et mykt inntrykk, men denne oppfatningen kan trygt revurderes etter å ha opplevd bandet live. Det er lite som er mykt og ufarlig over dem i kveld, med både musikk og fremførelse i pønkens ånd.
«Slay Queen» er siste låt ut, og energinivået holdes på topp helt til det siste. De mottar en velfortjent, solid applaus fra gjengen som står som sild i tønne foran scenen før de takker for seg. Jeg rakk aldri å kjede meg i løpet av den knappe halvtimen med Mall Girl, og gleder meg allerede til neste gang.
