Mia Berg overbeviste på Moskus

Klokken er kvart over ti på kvelden. Moskus er relativt rolig bortsett fra en gjeng som trasker frem og tilbake foran scenen med kabler og instrumenter. Etter hvert setter lydprøven i gang, og bandet prøver litt av låta «Grow» for å sjekke at ting er som de skal. Tross lydmannens søken etter uønskede frekvenser, er det litt av en lydprøve de gjør. Tilliten til bandet som live-artister er etablert allerede før konserten har startet.

Mia Berg er for tiden aktuell med sin første EP, Intro, som ble sluppet i september 2019. Etter hvert skal hun videre til blant annet København, Århus, Bergen og Oslo. Men først, Trondheim Calling.

Når klokka er kvart på elleve, stiller de en etter en opp på den trange Moskus-scenen, og starter settet med låta «Hurry». Mia synes å kalibrere seg litt til rommet og dets lyder i begynnelsen, nesten som en fortsettelse av lydprøven. Når bandet etterhvert øker i styrke etter den rolige starten virker hun ferdig kalibrert, og den selvsikre soul-stemmen fyller lokalet med mer autoritet.

Les også: – Hver låt Windings spiller er en reise i seg selv.

Man legger merke til at det er dyktige musikere man har med å gjøre. Gitarist og produsent Henrik Lillehaug spiller uanstrengt på en relic hvit Telecaster, i tett samspill med bassist Øyvind Skjerdal og trommis Gudmund Guren. Edvard Synnes står for et noe friere synth-landskap, og det er herlig å se hvordan ansiktsuttrykket er med på hver eneste tone.

Bandet går videre til «You Decided», hvor Mia synes å mene et hvert eneste ord hun synger, før vi får vi servert en rekke med flere nye låter. Den første, ved navn «It Will Be Ok», er en ballade-aktig sak som tar det hele ned noen hakk. De to neste følger litt i samme fotspor, noe som kan ha med at dette er et relativt akustisk sett. Bortsett fra synthen er det meste av lyd skapt av analoge instrumenter og vanlige trommer.

Les også: Daufødt åpner scenen på Tyven med et smell, og gir Trondheim Calling grunn til å være stolte av årets line up.

Apropos synth. Jeg er sikker på at det finnes en måte å trykke på en tangent for å spille såkalte arpeggio-er (lange løp opp og ned med toner i en bestemt skala), men Synnes tar dette like greit for hånd, bokstavelig talt. Det er noe uvanlig vakkert over å se hva som foregår når noen lager lyd med et instrument.

Kvelden rundes av med hva som må sies å være høydepunktet, samtidig som sirkelen blir sluttet for undertegnedes personlige konsertopplevelse: Låta «Grow» er utrolig catchy, og om mulig bedre live enn på plate. Med seg live har Mia korist Andrea Louise Horstad, og det nærmer seg frysninger når hun i perfekt harmoni synger med på outroen. Horstad skal forøvrig ha skryt for en plettfri vokalprestasjon hele konserten gjennom.
Når siste låt er så tight og vel gjennomført som denne kvelden på Moskus, sitter man rett og slett igjen med et bunnsolid inntrykk av en artist vi trolig kommer til å høre mye mer fra fremover.