Møtepunktet mellom syrisk og syre

Byscenen er fredag kveld fyllt opp av en unik blanding mennesker. Halvparten med innvandrerbakgrunn, halvparten hipstere i varierende alder. Det er noe ved musikken til kveldens artist som gjør at denne samlingen kan finne plass. Omar Souleyman har gått fra å opptre på bryllup i nord-Syria til å opptre på verdens største scener i løpet av de siste årene, og har kommet seg dit med sin særegne blanding av arabisk dabke og høy-tempo elektronika fra makkerens trofaste Yamaha-keyboard.

Oppspillet starter uten Omar på scenen, og dunsten av manneparfyme kjennes sterkt fra lokalet. Etter en melodisk overgang hører man stemmen fra backstage, og i det han entrer scenen er stilen bestående av kefije, solbriller og sort thawb i oppsiktsvekkende kontrast mot det nasjonalromantiske preget over Byscenen. Festen er kjapt i gang når vokalen tar plass og fyller rommet.

Det starter med forførende synthmelodier før det eksploderer inn skarpere toner og harde bassrytmer, hvor tangentene etteraper melodien i vokalen. Det er imponerende hvor bredt lydbilde Omar og tangentisten klarer å skape på scenen mellom kun de to. Tilskuerne forføres av publikumsflørten. Kulturkræsjet er ennå mer merkbart med flere telefoner oppe som streamer hele kavalkaden på WhatsApp.

Det bygges opp før artistens mest kjente låt, «Warni Warni», settes i gang. Mellompartiene med dundrende rytmer og skarpe synthmelodier gjør seg særskilt godt, og får publlikum i gang med danseringer som fremkaller preget av syrisk bryllupsmusikk. Det skjer et brått skifte over til nærmest poppete elektronika, men likevel holder den gjennomgående jevne takten seg gjennom hvert eneste parti av konserten, som en klapping som aldri tar slutt.

Omar Souleyman leverer etter forventningene, og skaper et unik fest ved å gjøre lokalene han opptrer i til sitt egne lille bryllupsfest. Av seg selv byr han ikke på mye annet enn rolig rusling rundt på scenen og det som kan beskrives som gestikulering, men det er en sjarm ved det enkle som får det til å oppfattes som nærmest kjærlig. Selv om man forlater lokalet med en øresus, så er det med et smil.