Nicki Minaj - Queen
Tronen faller sammen under rap-dronningen
Etter månedsvis med utsettelser er dama, som kan gjøre alt fra å spytte legendariske bars til å lage poplåter som man får på hjernen, ute med sitt fjerde album. Fra å være eneveldende dronning av rappen har hun i det siste fått hard konkurranse av blant annet Cardi B, og på Queen går hun hardt inn for å vise at hun fortsatt er på toppen, fire år etter forrige albumslipp. Om hun lykkes med det, er nok heller diskutabelt.
Mia Berg på Samfundet: – Et stilfult pust fra undergrunnen
Det er tydelig at Nicki har lagt popsuksessen på vent for å gå tilbake i rollen som vaskekte rapper, og over afrobeaten på introlåta «Ganja Burns» spytter hun tekstlinjer som legger opp til et album som får subwooferen til å riste. Forventningene brytes fort ned på neste låt, «Majesty», hvor Eminem gjester med et uinspirert og tørt vers. «Barbie Dreamz» er ti ganger mer interessant, med en tilbakelent beat som skifter halvveis ut i låten over til en tyngre variant som rider på kicksnares. Teksten leveres på innpust i kjent Nicki-stil når disser rettes mot en lang liste av andre rappere.
Store deler av albumet består dessverre av mange fyll-låter, og med 19 spor føles det som en del kunne heller blitt kuttet. «Thought I Knew You» med The Weeknd, «Good Form» og «Nip Tuck» byr alle på lite i form av innholdsrik tekst eller interessante produksjoner. «Chun Swae» med Rae Sremmurds Swae Lee imponerer derimot overraskende med en tung og fet tekstlevering fra Nicki og god vokal fra Swae. «Chun Li» som ble utgitt først som singel i april passer fint inn med en beat som er med på å dra opp nivået på albumet.
Aurora på Pstereo: – Ikke bare flyr hun rundt på scenen i særs elegant dans, men den stemmen, da!
«Coco Chanel» som glir sømløst inn i «Inspirations Outro» runder av albumet, og er det siste av kun en håndfull høydepunkt. Foxy Brown sine vers på låten er den beste gjesteopptredenen på albumet. Helhetlig blir dette litt for tynt, og lever ikke opp til Nickis arroganse. Det er mye bra her, men albumet kunne nok trengt et femte år med finpussing.
