Øyafestivalen: Lars Vaular

Klokken tikker, og Øyafestivalen nærmer seg sin slutt. En spent folkemasse har fylt opp hele lien foran Øyas hovedscene, klare for årets avslutningskonsert. Eskortert av menn i tettsittende hvite drakter som brudepiker og Snøhvit som forlover får vi presentert tidenes beste inntreden til en rap-konsert, Lars Vaular iført en brudekjole, med bare nipler og shades. Slepet dras til endene av den store scenen akkompagnert av singelen «Heartbreak Hotel».

Det går over i «Stilen», og kveldens hovedmann blir heist opp mot himmelen mens sceneassistentene vrimler rundt nedenfor. Vaular følger opp med et kostymebytte, og vi går fra transe-Lars til trance-Lars med «Gi Meg Noe Bass». Det fortsettes med en studio-nær «Stripar» som får hele folkemengden til å bevege seg som et metronom og kulminerer i «Ung Heit Gateflamme». Energien er til å føle på da hender bumpes mot scenen i det nyankomne duskregnet.

Vaular uttrykker sin kjærlighet til Oslo, men poengterer at «Eg E Fra Bergen». Midt i låta blir vi møtt av bergenspolitiets erkefiende Kamelen og det går over i en liveversjon av nyinnspillingen «Bergen, Bergen». Kamelen byttes ut med Unge Ferrari som har fått hvilt seg ut etter en stjernekonsert tidligere i kveld, og mens hele sletta dekkes i et tjukt lag av tåke fra røykmaskiner får vi «Panorama». Scenen blir usynlig bak det tette røykteppet, og uten at man ser det, skjer et nytt gjestebytte. Tåken letter, og avduker Girson og Store P før sistnevntes «God Idè» fremføres.

Etter kostymebytte nummer to, over i en brodert rød jakke, får Vaular besøk av Bergens nye rap-dronning Myra for duetten «Ventet På Deg», og kombinasjonen oser av sex-appeal. Etter Myras avskjed blir rappe-Lars til Frappé-Lars med hiten «Det Ordnar Seg For Pappa». Snøhvit og de syv sadomasochistiske dvergene er tilbake, og regnet pøser fra oven.

Introdusert med en sonisk og bassfyllt intro kommer Dr. Erik inn og skaper en god diskostemning med «Fett» mens lasere skaper regnbuer i regnskuren. Under «Ninja», akkompagnert av Store P og Girson, er fløte-Lars ikke noe sted å finne. Gjennom konserten har han gått fra brud til Ekte mann. Etter bangeren «Rett Opp Og Ned», får vi kveldens siste kostymebytte, og den trofaste Adidas-drakten er på. «Gary Speed» starter og slutter med smell.

Dagens siste gjesteartist, Sondre Lerche, stiller opp med spraglete gitar og vokal for «Øynene Lukket». Med sporadiske bevegelser rundt på scenen og en nydelig langstrakt outro gjøres vi klare for avslutningen. Med «I Disse Dager» og «Champagneting», som avsluttes med at saksofonisten tar fullstendig av, fullfører Lars Vaular et overveldende show som kommer til å bli vanskelig å toppe.

Lysene fra scenen danner stjerner i regnet, men den skinnende stjernen på scenen fordunkler dem. Det er ingen tvil lenger etter denne kvelden Lars, du har bevist med all sikkerhet at du fortsatt er ekte. Ekte mann. Dette var en seier.