Paskalev sjarmerte Storsalen i senk
Med låta «I Spy» fra 2012 fikk Mikhael Paskalev et gjennombrudd i sin musikkarriere. En deilig musikkvideo og to album senere gir han Studentersamfundet alt han har av sjel og stemme.
Det har vært stille lenge fra ålesundsartisten. Helt fra han slapp albumet Whats Life Without Losers i 2013, og til han slapp singelen «Witness» i oktober i fjor. Så kom endelig det tilhørende albumet Heavy i august i år. Det etterlengtede albumet var midt i blinken, og trigget helt klart følelsen av å ville se ham live. Nyheten om at han skulle spille på Samfundet kom på dette perfekte tidspunktet, og i tre måneder har jeg sittet og gledet meg til denne konserten.
Les også vår anmeldelse av albumet Heavy: – Et gullkorn av et album
Publikum ventet utålmodig etter at support-bandet Strange Hellos hadde gått av scenen. Etter noe som føltes ut som en evighet, men som sikkert bare var ti minutter, kom Paskalev endelig på scenen. De skyhøye forventningene ble innfridd allerede på første låt, «Jet Plane» fra hans nye album. Åpningslåten satte standarden for hele konserten.
Vår anmeldeler lot seg imponere av Strange Hellos' opptreden på Trondheim Calling tidligere i år: – Stort band, liten scene
Paskalev spilte nesten alle låtene vi hadde drømt om å få høre. «Witness», «Bad Boy», «Needles In Our Hearts», og «What’s Life Without Losers» kom på rekke og rad. Særlig sistnevnte låt fikk opp lydnivået i salen. Paskalev hadde mye energi på scenen, og lot seg sjarmere av jubelen fra publikum. Vi lot oss sjarmere av ham også. Måten han smilte til publikum på og lidenskapen i opptredenen hans gjorde det tydelig at han trivdes.
Paskalev spilte også på Trondheim Calling tidligere i år: – Perfekt avrunding på festivalen
Da konserten var omme hylte publikum etter mer, og det var tydelig at det var låta «Susie» folk ville høre. Paskalev kom ut igjen etter hvert, og ga oss låta «Come On» og en annen låt jeg faktisk ikke hadde hørt før. Det var absolutt skuffende at han ikke kunne spille låta publikum ønsket, men det er likevel den desidert beste konsertopplevelsen jeg har hatt. Store deler av publikum minnet om The Beatles-fans som fikk oppleve «Cant Buy Me Love» live for første gang, og jeg for min del skal innrømme at tårene rant gjentatte ganger under konserten. Jeg kommer til å leve på godt på dette resten av den tunge eksamensperioden.
