Petter Stordalen ligner en framtidig Dressmannmodell

I tredje sesong av Datoen forteller kjente mennesker som Erna Solberg, Hege Schøyen og Karl Ove Knausgård om hvordan de har kommet dit de er i dag. I tillegg får publikum også kjennskap til livene til en rekke ukjente folk. I første episode er det duket for beretningen om hotellfantast Petter Stordalen, presten Sølvi og byplanleggeren Oddhild, og som alltid er det kjendisenes historier som fanger.

Til lyden av glamorøs musikk entrer Petter Stordalen serien, som om han skulle være en framtidig Dressmann-modell. Men det er ikke mye Dressmann over resten av klærne denne latterlig rike typen frekventerer. I det ene øyeblikket er han ikledd noe som minner om restene av det Sør-Afrikanske flagget, for så i det neste å ligne en av utbryterfangene fra spenningsserien Prison Break.

Bak det svarte skrivebordet i den svarte leiligheten sin sitter Petter når han ikke er ute og hilser på folk. «Hæææ, Siv!» brøler Petter når han møter respsjonisten på et av hotellene sine. «Hææhææ» gauler han når hotelsjefen, som sikkert stusset over alt bråket, entrer resepsjonen. Etterpå teller han browniesen til gjestene, «en, to brownies», for så å sjekke opp lakris farlig nære utløpsdatoen.

Petter er overalt, og det er tydelig at hotellkongen lider av en form for ADHD. Som en vekkelsespredikant, med heftige armbevegelser og oppspilt stemme forteller han om sin tid som sjef på City Syd. Og han kan fortelle. Glødende og ikke så lite humoristisk snakker han som livet som forretningsmann. Samtidig som han med vått blikk og en liten knekk i stemmen forteller om forholdet til faren og barndommen som den stuttjukke «Petter pæra».

Han briljerer, og som nesten alltid i Datoen havner historiene til de ukjente i skyggen. Jeg sitter bare og lider meg gjennom byplanleggeren og prestens bekjennelser i påvente av at Petters senete fjes skal lyse opp skjermen. Hvorfor kan ikke Petter få skinne alene?