Pom Poko - Birthday
Det tidligere Trondheimsbandet Pom Poko slapp i helgen en uhyre sterk førsteplate, med energisk, hardtslående og punkete indierock. Dette er hotte greier!
Endelig har gjengen i Pom Poko kommet med sin debutplate Birthday. Jeg har ventet på denne plata siden jeg så bandet for første gang på Moskus under Trondheim Calling i 2017, og den innfrir forventningene og vel så det. Siden den gang har bandet rendyrket den energiske og hardtslående sounden, og resultatet er noe av det mest originale og særegne innen norsk Indierock for tiden. På toppen av dette er plata også overraskende variert - en sjelden kombo blant nyere indieband.
Samtlige av låtene vitner om gode låtskrivere, med fengende riff og melodier over hele linja, og selv om de funker utmerket som energiske poplåter, er det også mye mat her for den mer kresne lytteren. Et par av mine favoritter er «Blue» og «Milk Trust», siden de både skiller seg ut fra og bygger videre på det soundet Pom Poko har etablert på singlene de har sluppet tidligere. Begge låtene er mer poppete, spiller mindre på den tidligere punkete estetikken og åpner for at det meste kan skje på fremtidige utgivelser samtidig som de opprettholder en sammenhengende estetikk. «Milk Trust» er også blant de låtene som groover hardest på plata, med tydelige konnotasjoner til ørkenblues og afrobeat som det er umulig å ikke få dansefot av.
Birthday er en sterk debutplate som var verdt ventetiden. Det er tydelig at Pom Poko har lagt mye arbeid inn i å utarbeide og rendyrke en tydelig og særegen sound og estetikk som de samtidig kan bygge videre på. Alle låtene er fengende og godt skrevet, og selv om det stort sett er veldig høy energi på låtene er den en fin flyt på plata med mer variasjon enn jeg hadde forventet. Plata tåler heldigvis tung rotasjon, for jeg kommer ikke til å høre på mye annet den neste uken.
