Trondheim Calling: Blood Command

Etter at albumet Cult Drugs kom ut i mars i fjor har jeg hørt masse på det. Bergens tidende kåra det til årets album 2017 og jeg har gleda meg til konserten i månedsvis. Forventningene var dermed skyhøye til konserten på Byscenen, men jeg blei litt skuffa.

Showet starter med en mann som taler til en mørk scene, før backdroppet viser et animert bilde. Bandet kommer ut, og låta «Ctrl + Art + Delete» er i gang. Blood Command har et spisst og hardt lydbilde med fyldige riff og en taktfast pumpende bass. To gitarister gir lyden en tett og teknisk god følelse da de ofte spiller i duett med hverandre. Legg til synth-rytmer fra keyboardet med en skjærende, hylende vokal oppå tette raske trommerytmer og du har lyden av Blood Command mark 2

I 2015 ble gamle vokalist Silje Tombre byttet ut med Karina Ljone. Karina har en grovere, litt røffere stemme i versene og fantastiske skingrende, slående hyling i refrengene. Er utrolig bra punk/hardcore stemme rett og slett, men det blir annerledes på scenen. Hun virket noe anstrengt og litt usikker og hadde ikke helt den trygge utstrålingen som fyrer opp et publikum umiddelbart. Hun virket derimot mye tryggere på skrikepartiene en sangpartiene og det er også her det tar av. Det er her jeg mener Blood Command er i sitt ess.

De tar ingen pauser mellom slaga, men pløyer seg gjennom låt etter låt fra Cult Drugs og det blir bedre lenger ute i konserten. Bandet danser på scenen og gitaristene tenner seg hver sin sigg på scenen under «Quitters Don’t Smoke». Til synth-rytmer og hardcore skriking begynner det å ta av. Ekko-skrik fulgt av vill chugging gir rimelig god kok. Ljone kommer også ned til gjerdet og synger rett ut i publikummet.

Det blir et høydepunkt når de spiller «Incorporate use of cloake and dagger», og en av mine favoritter, «Alarm all assassins!» fra albumet Ghostclocks. Publikum synger med og stemninga står. De avslutter med selve «Cult Druggs» og en digg solo av gitaristen som et herlig, takk for oss.

Blood Command spiller en type hardcore/punk som treffer et bredt publikum, og jeg mener de har potensiale til å bli et av de største bandene på den norske scenen. Likevel følte jeg ikke at de tok ut alt de hadde å by på, det var som om noe ble holdt igjen. Jeg håper bare de klarer å treffe akkurat den nerven når de spiller i Trondheim neste gang, for det er de absolutt gode for.