Trondheim Calling: Hanne Mjøen
Ikke bare en litt mer edgy Astrid S.
Når Hanne Mjøen gikk på scenen med boblejakke og feilfri sminke, følte jeg at jeg bare så på en litt mer edgy Astrid S. Til tross for at begge er trøndere og har samme tåkete stemme, var dette heldigvis mye fetere, som er ironisk med tanke på at hun for kort tid siden åpnet for Astrid under UKA. Hun starter med låta «U», en skikkelig pop-perle, og begynner umiddelbart å nærmest krumpe rundt på den lille scenen på Knaus.
Låtene er ikke unike fra det man er vant til fra elektropop-sjangeren, men herregud som droppene dunket ut i rommet og fikk publikum til å danse. Hun har en type tilstedeværelse og bevegelse som skriker popstjerne, samtidig som hun virker engasjert i tekstene. Hun avslutter konserten med nydelige «The City», og konkluderer med at Trondheimbeboerne «e bæst på fæst».
Mjøen har spilt flere ganger i løpet av festivalhelgen. Styrken hennes ligger helt klart i liveopptredenen. Når lyden og bandet, bestående av kun trommis og synth, i tillegg fungerer så bra som det gjør, blir konserten skikkelig gøy å være med på. Hun leverer banger på banger, og har bøttevis med attitude. Jeg håper hun fortsetter å eksprimentere videre, og unngår å miste det lille unike hun har gående for seg i vrimlet av norsk ungjente-pop.
