Wilco — Shmilco

Da det alternative countrybandet Uncle Tupelo ble splittet opp startet de resterende guttene et alternativt rockeband som de kalte Wilco. Bandet, som spiller på Sentrum Scene i Oslo den 3. november, har holdt på siden 1994. Siden da har de sluppet ni studioalbum, ett dobbelt live-album og fire samarbeidsalbum hvor tre var med Billy Bragg og ett var med The Minus 5.

Albumet Schmilco, som ble sluppet den 9. september, består for det meste av behagelige, beroligende og muntre låter. Låta «Normal American Kids» åpner albumet på rolig vis, men sender oss videre til låter som «Someone To Lose» og «If I Ever Was A Child» som er mer livlige spor.

Stilen kan minne om en modernisert, groovy 70-tallslåt, hvor de har den kjente 70-tallsstilen blandet med mye av den moderne musikkstilen som blir produsert i dag. Sporene på albumet er av sjangeren alternativ rock, men jeg vil kalle det alternativ rock for nybegynnere da det ikke er det mest alternative jeg har hørt. Noen av låtene, som «Quarters», har spennende rytmebruk og er noe antikommersielle. Andre spor vil appellere til de fleste.

Til tross for den personlige gitte sjangeren «alternativ rock for nybegynnere» skal det nevnes at låta «Common Sense» skiller seg betraktelig ut. Låta er mildt sagt for viderekomne, og gir meg egentlig bare hodepine og øresus. Med den kontinuerlige, skarpe gitarlyden skal det sies at en sitter igjen med en lettet følelse når støyet brått slutter. Låta er slitsom, men rytmebruken er både spennende og utfordrende. Albumet er råkult i sin helhet, men det veksler stadig mellom det litt uoriginale og det litt ekstreme. Kanskje burde de satset på en av delene for å nå én målgruppe 100 prosent, istedenfor å forsøke å nå flere grupper 60 prosent.

Hør albumet på Spotify: