La meg få hate!

Tekst: Jahn Ivar Kjølseth, Sportsredaktør i Studentmediene i Trondheim.

Det begynte med rosenborgsupporternes ankomst i Molde under Tippeligakampen mellom de to lagene. Sjikanen haglet mot Mushaga Bakenga, den tidligere rosenborgspilleren som signerte for Molde tidligere i år. I tillegg sang flere av supporterne i Kjernen, supporterklubben til Rosenborg, det velkjente mantraet «Hater, hater, hater Molde by!», noe som får blodet til å koke i Romsdal hvert eneste år.

Kun fire dager senere skulle Rosenborg spille mot Stabæk på Lerkendal i semifinalen i den norske cupen. Før kampen gikk Stabæks sportsdirektør Inge André Olsen ut mot Kåre Ingebrigtsen, og påstod at han hadde for vane å påvirke dommernes avgjørelser under kamper. Ingebrigtsen svarte med at Olsen måtte være mer fornøyd med dommeravgjørelser enn ham selv de siste årene, og siktet til bedragerisaken som Olsen ble helt frifunnet i tilbake i 2013. Tidligere Stabækprofil Ingebrigt Steen Jensen tordnet mot RBK-treneren, og kalte utsagnet ondsinnet.

La meg først konstantere at direkte personangrep som går på personers kjønn, hudfarge eller livssyn ikke har noe å gjøre i fotball eller i samfunnet generelt. Det har heller ikke drapstrusler eller vold. Men har vi kommet så langt at det ikke skal være lov å ytre en eneste provokativ kommentar innenfor fotball? Skal rivalisering mellom fotballag og trenere kun basere seg på gjensidig respekt? Respekt i fotball skal være en dyd, ikke en munnkurv.

Respekt i fotball skal være en dyd, ikke en munnkurv.

Kontekstualiser følelsene

I en hverdag hvor mobbedebatten lever i beste velgående, er den beste måten å hanskes med problemet å ta tak i hverdagslige holdninger. Men fordømmelsen av Ingebrigtsens og supporternes utsagn mangler dybde, og kritikerne framstiller dem som mobbene. Som bøller som ytrer seg uten å ta hensyn til andres følelser.

Jeg mener det er nødvendig å kontekstualisere litt rundt supporterkultur og hat.

Det er ikke alt som ropes fra Kjernen jeg støtter, men å framstille dem som den store stygge ulven i denne saken er urettferdig. Under kampen sist helg kom det også rapporter fra Kjernen-supportere om at flere MFK-supportere oppførte seg provokativt før kamp, som ved å rope «drep en trønder». Majoriteten av det som blir ropt fra både Rosenborg- og Molde-tribunene er støtteerklæringer til eget lag. Naturlig nok er det de få ropene hvor andre klubber eller rivaliserende spillere blir nevnt som får presseoppmerksomhet.

Drapstrusler og underholdning

Drapstrusler er noe man skal ta alvorlig, og drapstrusselen mot Bakenga var uakseptabel. Man bør likevel sette spørsmålstegn ved noen av mediehusenes dekning i denne saken. Et fåtall av landsdekkende nettaviser nevner tidligere episoder i norsk fotball hvor lignende episoder skjer. Det skaper et svart-hvitt bilde av Rosenborg og Kjernen, selv om det vi har sett i mediebildet den siste uka ikke er noe nytt.

På 90-tallet gikk den nybakte faren Per Ivar Fornes fra Mjøndalen til erkerival og storebror Strømsgodset. En morgen da Fornes åpnet postkassen fant han et bilde av et barn med avkappet hode. Kjekling mellom trenere og klubbprofiler er intet nytt. Og for de som tror at drapstrusler fra supportere er noe som har oppstått i Tippeligaen nylig, så stemmer ikke det. Man glemmer ikke den gangen Molde-supportere ringte opp Rosenborgs kontorer og sa de skulle ta livet av Mini Jakobsen. Da Mini ble spurt om han lot seg påvirke av truslene svarte han: «Hvorfor skal jeg det?»

Da Mini ble spurt om han lot seg påvirke av truslene svarte han: «Hvorfor skal jeg det?»

I TV2s Premier League-dekning blir kampene mellom de engelske klubbene Chelsea og Arsenal nærmest hyllet fordi managerne til de respektive klubbene alltid har noe spydig og direkte slemt å si om den andre. Det er god underholdning. Men når Stabæk-Olsen slenger med leppa, og Ingebrigtsen svarer på tiltale, framstiller TV2 det som at Ingebrigtsen mente at Stabæks sportsdirektør slapp billig unna i rettsaken. Det framstilles ikke som et humoristisk stikk tilbake, men som en dønn seriøs melding ment for å såre.

Ta igjen!

Etter at flere RBK-supportere kalte Bakenga for «svin» og «søppel», uttalte TV2-kommentator Jesper Mathisen at man i det minste kunne være litt mer kreativ når man først skulle hetse noen. Det er jeg enig i, men jeg synes heller ikke at tilskuere som blir fornærmet av grove utspill, og som kritiserer sine rivaler, er noe mer kreativt.

Det samme gjelder verbale stikk fra trenere. Tidligere moldetrener Tor Ole Skullerud gikk flere ganger i strupen på Odd ballklubbtrener Dag-Eilev Fagermo etter at sistnevnte stadig kom med spydige kommentarer om Moldes økonomi og Skulleruds trenerstil. Fagermo har flere ganger blitt kalt en mobber for sine slengbemernkninger. I et intervju med Nettavisen sa han: «Kan vi ikke ha det litt gøy? Det er jo bare å ta igjen!»

«Kan vi ikke ha det litt gøy? Det er jo bare å ta igjen!» – Odd-trener Dag-Eilev Fagermo

Det er mange følelser som investeres i en fotballkamp, både vinnervilje, ære og rivalisering. Disse følelsene kolliderer ofte, og skaper høy temperatur både på banen og på tribunen. Jeg mener at hverken «svin», «søppel», eller «drep en trønder» er utsagn man trenger å henge seg nevneverdig opp i. Det er følelser satt i sving innenfor en ramme hvor man kan slippe følelsene fri. Personlig synes jeg sutring og klaging er mer irriterende og provoserende enn at noen roper stygge ting om laget jeg støtter eller byen jeg bor i.

Engasjement og tilhørighet

Jeg har aldri stått stille og holdt munn på noen av fotballkampene jeg har vært på. Jeg har kjeftet, bannet, og ropt ting jeg aldri hadde kunnet si blant fremmede i en annen setting. Det er viktig å håndtere mobbing i samfunnet på en seriøs måte, men å holde liv i en mobbedebatt som gjennomsyrer hver eneste samfunnsinstitusjon, og stryker alle subkulturelle uttrykk under samme fortolkende kam, løser inget problem. At Molde-fansen fordømmer Rosenborgsupporternes hatefulle utsagn kommer ikke til å stoppe hetsingen.

La RBK-supportere rope at de hater Molde by, og la MFK-supporterne rope at de skal avlive folk fra Trøndelag.

I nyere tid har Tippeligaen fått et fortjent stempel som en liga med lavt sportslig nivå. Dersom alle skulle vært respektable mot hverandre, og det skulle vært sanksjoner mot å provosere og snakke dritt om rivalene før kamp, så hadde Tippeligaen vært en kjedelig affære å følge med på. La RBK-supportere rope at de hater Molde by, og la MFK-supporterne rope at de skal avlive folk fra Trøndelag. Så lenge det blir med bare ord, skaper det engasjement og tilhørighet. Jeg vil også påstå at det øker klubbenes profitt på lang sikt.

Vær venner i skolegården. Vis hverandre respekt på arbeidsplassen. Men vær så snill å la fotballen være. La fotballen få være et fristed for samfunnsnormer. La meg få dra på kamp for å slå meg løs. La meg få elske. La meg få hate. La meg føle.