100 år med tradisjoner og nyskaping

UKA. Tre bokstaver, to stavelser. For mange er UKA for lengst blitt et begrep, noe større enn de drøye tre festivalukene. Det er større enn som så, mer abstrakt og uhåndgripelig. For noen er UKA selve drivkraften som får dem til å ville studere videre, jobbe hardt og gjøre en innsats.

Halvannet år tar det å forberede disse ukene i oktober. Uker der Trondheim går opp i fistel. Uker der drømmer blir til virkelighet, der fruktene av det harde, til tider intense arbeidet høstes, der himmelen åpner seg. Det er dette vi liker, alle vi som bidrar til å gjøre UKA til et fenomen, noe mer enn bare en festival.

Lange dager, etterfulgt av enda lengre netter – tidlige forelesninger, etterfulgt av sene arbeidskvelder. Har ikke vi studenter nok å gjøre fra før, tenker du kanskje. Jo, kanskje har vi det. Men arbeidet vi gjør i forbindelse med UKA, det samholdet som skapes, er mer verdt enn en karakterutskrift med den første bokstaven i alfabetet skrevet over hele siden. Det er dette som er essensen i det å være student. Det er dette som definerer den fasen i livet vi nå er inne i.

Vi studerer, ja, men vi skal også være studenter.

I snart ett hundre år har Studentersamfundet i Trondhjem og UKA sammen vært en essensiell del av denne byen. Det har ikke alltid vært enkelt, og også i dag er det gnisninger mellom UKA og andre gjenger på Huset. To ting er sikkert: Ting kan alltid bli bedre, og det vil alltid være noen som ikke blir helt fornøyd. Dette er den harde realiteten når mange investerer mye følelser og engasjement i dette store, røde bygget. Samtidig skal vi ikke riste på hodet, klaske oss på låra og si at «shit, au, detta går ikke». For ting kan bli bedre, og en løsningsorientert og åpen holdning er nøkkelen til å oppnå forbedringer som alle kan være enig om at vi ønsker.

Dette er grunner til at jeg stiller som kandidat til UKEsjef-valget onsdag 10. februar.

Det fantastiske maskineriet vi kaller UKA har tradisjoner som strekker seg tilbake til lenge før mine besteforeldre var så mye som påtenkt, en fellesskapsfølelse og en entusiasme som jeg ikke kan få nok av.

UKA har to grunnoppgaver: Vi skal generere et overskudd som Samfundet kan nyte godt av, og vi skal lage Norges beste studentfestival.

Dette er diffuse, overordnede mål, og for å nå disse kreves det at man setter seg delmål på veien. For meg vil noen av disse være en ryddig, klar og rik informasjonsflyt innad i organisasjonen, og et inkluderende fellesskap for UKEfunkene på tvers av opptak, seksjoner og gjenger – begge deler er noe jeg mener kan bli bedre, og som jeg også tror vil bidra til at den enkelte UKEfunk får et større eierskap til sitt verv. En hierarkisk struktur er en nødvendighet, men det er et viktig prinsipp å delegere beslutningsmyndighet der det lar seg gjøre, samtidig som man inkluderer og informerer dem som påvirkes av en beslutning så tidlig som mulig.

Jeg ønsker et samarbeid og et samhold med de andre gjengene på Samfundet som vi alle kan være stolte av. Forventningsavklaringer der potensielle problemer kan drøftes, ser jeg på som et viktig virkemiddel for å oppnå dette. Åpenhet og forståelse fra begge sider er helt avgjørende for hvor godt samarbeidet blir.

UKA fyller hundre år i 2017. Hundre år! UKA-17 skal fremdeles ha revy, store konserter i Dødens Dal, en promenadekonsert som gir frysninger fra tærne og opp til hodebunnen, kurs og foredrag, og sang og dans for eldre. Med hundreårsjubileet ønsker jeg at vi skal strekke oss lenger, men fremfor alt at vi etterstreber kvalitet i alt vi gjør og byr på. Det skal være bredde og dybde, og vi skal bygge videre på det fantastiske fundamentet som er blitt lagt for oss. For vi er privilegerte! Vi står på toppen av verden, og utsikten er ganske så flott.

I tillegg ønsker jeg å jobbe med forbedringer og å tenke nytt. Erfaringer fra tidligere år skal gjøre oss i stand til å skape tidenes UKE her i Trondheim. Vi skal lære av det som ikke gikk så bra – men, og dette er vel så viktig, vi skal lære av det som fungerte. Jeg ønsker at vi skal legge vekt på hva som er grunnene til at man ønsker å søke UKA. For meg er det enkelte ting som henger veldig høyt, nemlig det å møte nye folk på tvers av studieretninger og campus og oppnå en fellesskapsfølelse. I tillegg vil jeg lære noe nytt som jeg ikke kan lære noe annet sted – det å få erfaringer jeg i andre tilfeller ikke kunne skaffet meg uten først å ha den nødvendige utdannelsen. Det håper jeg flere vil være med meg og oppleve.

Studenter som jobber gratis klarer å skape noe så enormt som det vi fikk oppleve denne høsten. Med UKEsjef-valget i neste uke setter vi i gang igjen, og jeg vil oppfordre alle til å ta turen og bruke stemmeretten sin.