Det ufeilbarlige Samfundet

Tekst: Benjamin Gjermstad, tidligere økonomiansvarlig og nestleder i Quack. Har nå stillingen som fakultetstillitsvalgt ved linjeforeningen i Salt.

Før jeg startet på Hist høsten 2012 hadde Quak alt ringt meg og spurt om det var ting jeg lurte på og trengte hjelp med. Året etter var jeg selv fadder, høsten 2013 ble jeg så nestleder og økonomiansvarlig i Quak, derfra gikk veien inn i styret i linjeforeningen Salt og som fakultetstillitsvalgt ble jeg også mer og mer delaktig i studentpolitikken.

I vinter opplevde jeg som medlem i Velferdstinget at Samfundet igjen åpnet dørene sine for studentpolitiske møter. Jeg var glad, tenkte dette er positivt, kanskje kunne vi sammen skape engasjement rundt saker som angår alle. Som når det ble samlet inn flere tusen underskrifter mot den nye studieforskriften. I stedet har jeg opplevd en samfundsleder som er mer opptatt av å fordele skyld og rette fingeren mot hva som er galt med andre organisasjoner. Samfundets øverste leder har ikke invitert til dialog eller deltatt i saklige debatter selv, men stilt seg i «samfundsbaren» og angrepet gjennom medier. Slikt blir det lite samarbeid av.

Les også: – Quak må skjerpe seg.

Ingen som selv har vært frivillig i Quak kjenner seg igjen i at Quak har vært destruktivt for det frivillige. At Støh og Salt nå går ut av Quak er rett og slett fordi disse linjeforeningene er så sterke og har så stort engasjement at det er uproblematisk å drive fadderuke selv. Jeg er enig med Samfundets leder om at dette er bra. Men hva med alle fakultet og studielinjer som ikke kan tilby eget fadderopplegg? Regner Samfundets leder med at det automatisk startes opp linjeforeninger overalt dersom Quak forsvinner?

Les også: – Må samfundetlederen skjerpe seg?

Quak har alltid hatt godt holdningsskapende arbeid opp mot sine faddere og har også holdt god kontroll med hva som gjøres på fakultetsnivå, nettopp for hindre drikkepress og annen ukultur som gjerne forbindes med fadderuken. Dette har man lykkes med. Den fjorten dagers festen som Samfundets leder siktet til, er langt unna en korrekt henvisning og faller på sin egen urimelighet.

Les også: – For oss er alle andunger.

Jeg har selv holdt foredrag på Akan-seminar om fadderuke og rus, for å hjelpe andre fadderuker i Norge med hvordan man skaper alkohol-fokusfrie arrangementer slik at aktiviteten, og ikke alkoholet havner i sentrum. Quak var også med på å starte Faddervaktordningen i min tid, en ordning som også Samfundets gjester nyter godt av gjennom hele fadderperioden.

Da jeg selv var med i Quak 2014 var vi opptatt av å introdusere fadderbarna for Samfundet. Vi mente det var naturlig at alle nye studenter skulle komme dit, få se Samfundet i all sin prakt og få lyst til å komme dit ofte og kanskje til og med bli medlem. Quak har normalt lagt igjen ca. halve budsjettet sitt på tre kvelder på Samfundet. Samfundet er nemlig en medlemsklubb, og for at de skal åpne dørene sine for nesten 3000 fadderbarn og faddere, må de nemlig ha penger, mye penger.

Samfundet har selvsagt anledning til å selge medlemskap selv på disse arrangementene. Dessverre glemte Samfundet å ha medlemskort tilgjengelig for salg på Quak-arrangementer i 2014. At Samfundet har hatt tettere bånd til NTNU enn Hist hersker det liten tvil om. Når samfundets leder så ønsker å viske ut Quak som et ondt spøkelse fra den gamle frivillighetskulturen ved Hist, underbygger det også dette. Man ønsker ikke andre frivillighetskulturer velkommen, men hevder sin egen ufeilbarlighet.

Les også: – Byen trenger medlemsfrie utesteder.

Min anbefaling til Samfundet er i alle fall klar, slutt å se på dere selv som en medlemsklubb, bygg ned skillene til ikke-medlemmer og åpen dørene deres for alle de som er med i frivillighet i Trondheim.

Les også: – Studentersamfundet er medlemmene

Kanskje kan vi se Samfundets dører åpne seg på vidt gap også for nye studenter til høsten, hvem vet? Men foreløpig kan kun de som er medlemmer føle seg velkomne.